Statlige informasjons- og rådgivningsvirkemidler

83 Dokument 3:4 2015–2016 Rapport Faktaboks 5 Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen BAE-næringen Sysselsettingen i BAE-næringen fordeler seg på ca. 75 000 bedrifter. Næringen sysselsatte i 2010 nes ten 340 000 personer, det vil si ca.13 prosent av den samlede sysselsettingen i Norge. Et gjennomgående trekk er de mange små bedriftene. 75 prosent av bedriftene har en årlig omsetning på under 4 mill. kro ner, og 97 prosent av alle bedriftene i næringen har under 20 tilsatte. Næringen omfatter blant annet bygg- og boligeiere og byggherrer som bestiller nye eller rehabiliterte bygg, arkitektbedrifter og rådgivende ingeniører som utvikler, planlegger og prosjekterer bygge tiltak, og utførende hånd- verks- og entreprenørbedrifter. Kilde: Meld. St. 28 2011–2012 Gode bygg for eit betre samfunn, side 13 og 25–26. Faktaboks 6 Kompetanseutfordringene i byggenæringen Kvaliteten må heves i alle ledd i byggenæringen. Det gjelder både de som bestiller bygget, de som prosjekterer det, de som gjør jobben på byggeplassen, og de som drifter bygget når det står ferdig. Økt kompetanse i alle ledd er en av de viktigste utfordringene for byggenæringen i årene som kommer. Kilde: Meld. St. 28 2011–2012 Gode bygg for eit betre samfunn, side 35. Lavenergiprogrammets betydning Spørreundersøkelser På oppdrag fra Lavenergiprogrammet gjennomførte Respons analyse våren 2012 en spørreundersøkelse i byggenæringen for å måle kunnskapsnivået hos håndverkere. 150 De som ble intervjuet, var ventilasjonsmontører 60, tømrere 177, rørleggere 135 elektrikere 125 og andre relevante håndverkerfunksjoner 104. Undersøkelsen viste at kompetansen blant mange av respondentene var varierende og på noen områder mangelfull, og at over 70 prosent av håndverkerne ønsket mer kompetanse innen ener­ giefektivisering i eksisterende bygg. En tilsvarende undersøkelse publisert i 2014 viste at utfordringene fortsatt var store, samtidig som kompetansen hadde økt noe. En undersøkelse blant arkitekter og rådgivende ingeniører ga lignende funn. 151 Programmets betydning Ifølge BNL, som sitter i styringsgruppen som leder programmet, har Lavenergipro­ grammet bidratt til et faglig løft. Det viktigste resultatet ut fra målet om mer energief­ fektive bygg vært informasjon, kurs og kursmateriell som programmet har utviklet. BNL mener at programmet med større bevilgninger kunne utrettet mer når det gjelder spredning og implementering. BNL opplyser at etterspørselen har vært mindre enn forventet og viser til at næringens størrelse og fragmenterte struktur gjør det til en utfordring å nå ut. 152 Enova, som også sitter i styringsgruppen, mener at byggebransjen i begrenset grad har evnet å nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i Lavenergiprogrammet, og at kompe­ tanseutfordringene i byggenæringen derfor fortsatt er store. Enova understreker at kompetanseutfordringer er en vesentlig barriere som må bygges ned om målet om redusert energibruk i bygg skal kunne nås. 153 Direktoratet for byggkvalitet uttaler at det er vanskelig å måle om Lavenergiprogram­ met har løftet kompetansen i byggenæringen 154 og Kommunal­ og moderniserings­ 150 Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus. Undersøkelse i byggenæringen, april 2012. 151 Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus – undersøkelse blant arkitekter og rådgivende ingeniører, Lavenergipro- grammet, 2012. 152 Intervju med og svarbrev fra BNL, 27. mars 2015. 153 Svarbrev fra Enova av 8. mai 2015. 154 Svar fra Direktoratet for byggkvalitet, 30. mars 2015.