Handel misjon religionsmoter. Impuls
Egil Mikkelsen
Handel - misjon - religionsmøter.
Impulser fra buddhisme, islam og
kristendom i Norden 500-1000 e.Kr.
Helga- møtestedet
Under de arkeologiske utgravningene på Helgo i Uppland, Sverige i årene 1954-78 ble det
funnet en del meget spesielle gjenstander, som kan knyttes til forskjellige religioner og til
kult og religiøse seremonier (Holmqvist 1961).
I det som opprinnelig kaltes «building foundation l» (op.cit.), senere tolket som to bygninger («foundation IA og lB») (Holmqvist 1970), ble det funnet 20 såkalte «gullgubber»:
meget små rektangulære gullblikk hvor det er avbildet en mann og en kvinne som står vendt
mot hverandre (Holmqvist 1961: 108 f.; Pl. 19, 20: l) (Fig. 1). Ca. 3/4 av dem ble funnet i
den østlige delen av tuft IA, samlet omkring et stort stolpehull. Slike «gullgubber» tilhører
den norrøne, førkristne religionen, og er tolket som det mytiske par (hellig bryllup) som
dannet opphavet til de nordiske fyrsteættene. Gjenstandene tolkes å ha vært rituelt nedlagt i
hallen for å markere bygningens og fyrsteættens status, i fundamentet for høysetestolpen
eller en annen større stolpe nær høysetet (Steinsland 1990). «Gullgubbene» dateres nå i
hovedsak til å tilhøre vikingtiden, men de kan også være eldre (op.cit.: 80).
I den samme hustuften ble det også funnet mange hundre glassfragmenter, flere fragmenter av bronsekar, importert keramikk og dyrebein (Lundstrom 1970: 132 f.); alt dette
bygger opp under bildet av stedets seremonielle karakter.
En sølvskål og deler av et bronsefat, trolig fra De britiske øyene, ble funnet nær en
bronseøse av såkalt «koptisk» opprinnelse (Holmqvist 1961: Fig. 17, 22, Pl. 29:2), i vestenden av tuft IA. Noe lenger vest (muligens i tuft IB) ble det funnet toppen av en bispestav
av bronse, dekorert med emalje, og et endestyldce til selve staven (Fig. 2). Disse siste regnes å være av kristen irsk opprinnelse (op.cit.: Pl. 23-25).
I vestenden av tuft IB på Helgo ble det funnet en liten Buddhafigur av bronse. Den er
bare 8,4 cm høy, og framstiller Buddha sittende med korslagte ben på en lotustrone (Fig. 3).
Figuren er laget i en stil som står nær den som særpreger den sene Gandharaskolen og dateres til omkring 500 e.Kr. Den er laget i NV-India, trolig i Kashmir (Ahrens 1964).
Jeg vil også nevne noen andre fum1 fra Helgo, som har eller kan ha hatt religiøs betydning eller tilknytning til kultaktivitet:
• Hustuft IIIA i bygningsgruppe 2: 4 «gullgubber», 4 skår av såkalte «frisiske» eller tinnfolierte kanner, 10 glassfragmenter og store mengder dyrebein (Lundstrom 1970:
138-39).
91
Fig. l. Såkalte «gul/gubber»
funnet på Helga i Mii!aren,
Upp!and, Sverige. Foto:
ATA, Stockholm.
Fig. l. Figure foils of gold
found at Helgo in Lake Malaren, Uppland, Sweden.
• Hustuft IIIB: Fragment av «frisisk
kanne», fragmenter av glassbegre
og to beslag med emaljeinnlegninger av anglo-irsk opprinnelse
(op.cit.: 139).
• Hustuftene 37 og 39 (ildhus datert
til vikingtid): Torshammerringer
og andre hengesmyld
Handel - misjon - religionsmøter.
Impulser fra buddhisme, islam og
kristendom i Norden 500-1000 e.Kr.
Helga- møtestedet
Under de arkeologiske utgravningene på Helgo i Uppland, Sverige i årene 1954-78 ble det
funnet en del meget spesielle gjenstander, som kan knyttes til forskjellige religioner og til
kult og religiøse seremonier (Holmqvist 1961).
I det som opprinnelig kaltes «building foundation l» (op.cit.), senere tolket som to bygninger («foundation IA og lB») (Holmqvist 1970), ble det funnet 20 såkalte «gullgubber»:
meget små rektangulære gullblikk hvor det er avbildet en mann og en kvinne som står vendt
mot hverandre (Holmqvist 1961: 108 f.; Pl. 19, 20: l) (Fig. 1). Ca. 3/4 av dem ble funnet i
den østlige delen av tuft IA, samlet omkring et stort stolpehull. Slike «gullgubber» tilhører
den norrøne, førkristne religionen, og er tolket som det mytiske par (hellig bryllup) som
dannet opphavet til de nordiske fyrsteættene. Gjenstandene tolkes å ha vært rituelt nedlagt i
hallen for å markere bygningens og fyrsteættens status, i fundamentet for høysetestolpen
eller en annen større stolpe nær høysetet (Steinsland 1990). «Gullgubbene» dateres nå i
hovedsak til å tilhøre vikingtiden, men de kan også være eldre (op.cit.: 80).
I den samme hustuften ble det også funnet mange hundre glassfragmenter, flere fragmenter av bronsekar, importert keramikk og dyrebein (Lundstrom 1970: 132 f.); alt dette
bygger opp under bildet av stedets seremonielle karakter.
En sølvskål og deler av et bronsefat, trolig fra De britiske øyene, ble funnet nær en
bronseøse av såkalt «koptisk» opprinnelse (Holmqvist 1961: Fig. 17, 22, Pl. 29:2), i vestenden av tuft IA. Noe lenger vest (muligens i tuft IB) ble det funnet toppen av en bispestav
av bronse, dekorert med emalje, og et endestyldce til selve staven (Fig. 2). Disse siste regnes å være av kristen irsk opprinnelse (op.cit.: Pl. 23-25).
I vestenden av tuft IB på Helgo ble det funnet en liten Buddhafigur av bronse. Den er
bare 8,4 cm høy, og framstiller Buddha sittende med korslagte ben på en lotustrone (Fig. 3).
Figuren er laget i en stil som står nær den som særpreger den sene Gandharaskolen og dateres til omkring 500 e.Kr. Den er laget i NV-India, trolig i Kashmir (Ahrens 1964).
Jeg vil også nevne noen andre fum1 fra Helgo, som har eller kan ha hatt religiøs betydning eller tilknytning til kultaktivitet:
• Hustuft IIIA i bygningsgruppe 2: 4 «gullgubber», 4 skår av såkalte «frisiske» eller tinnfolierte kanner, 10 glassfragmenter og store mengder dyrebein (Lundstrom 1970:
138-39).
91
Fig. l. Såkalte «gul/gubber»
funnet på Helga i Mii!aren,
Upp!and, Sverige. Foto:
ATA, Stockholm.
Fig. l. Figure foils of gold
found at Helgo in Lake Malaren, Uppland, Sweden.
• Hustuft IIIB: Fragment av «frisisk
kanne», fragmenter av glassbegre
og to beslag med emaljeinnlegninger av anglo-irsk opprinnelse
(op.cit.: 139).
• Hustuftene 37 og 39 (ildhus datert
til vikingtid): Torshammerringer
og andre hengesmyld