Praksisrapport Tanker rundt fotografi
Prosjekt Frankrike
I dette MKP-prosjektet har jeg satset på å gjøre noe litt annerledes. Etter å ha studert et år i
Storbritannia, ble jeg raskt interessert i videre internasjonal kompetanse da jeg kom hjem. Valget
falt da på å dra til Frankrike. Etter å ha lett en god stund for fotografijobber i forskjellige byer, fikk
jeg en assistentjobb hos en fotograf i Poitiers.
Pierre Torset driver en fotografibedrift for fotojournalistikk, og har enda en registrert bedrift som
utøver mer kommersielle fotografijobber. Eksempler på dette er for eksempel bryllupsfoto og
portrettfotografier i Paris. Jeg syns det var en interessant at denne bedriften så ut til å ha en fot
innenfor to vidt forskjellige sjangrer innenfor fotografimarkedet. Etter å ha studert fotografi et år i
Wales, fantes det også en generell misnøye i miljøet rundt det stadig mindre behovet for
profesjonelle arbeidsfolk, og mer fokus på billigere arbeidskraft ved hjelp av såkalte
amatørfotografer. Nå er jeg jo klar over at det ikke alltid er konstruktivt å fokusere på utdannelse og
sosial rang, da dette kan bidra til
å fremme et slags klassesamfunn
innenfor miljøet. Men samtidig er
det også en tanke at den kreative
og analytiske akademiske
framgangsmåten innenfor
fotografiet kan bli utvasket av
mer folkelige og kanskje også
impulsive fotografier av mindre
gjennomtenkt estetikk.
Det er da interessant å også se på hvordan den digitale revolusjonen har totalrenovert mannen i gata
sin tilgang på profesjonelt utstyr, da man nærmest kan trekke paraleller til iPhone 4S som kan ta
bilder i 8 megapixler. Dette kan være nok til å printe ut noe til visning i et kunstgalleri. Det er også
nyere post-produksjonsteknikker som blir utviklet, som kan gi fotografen(amatør- eller profesjonell)
muligheten til å velge fokuspunkt på bildeflaten i etterredigeringen. Da eliminerer man dermed at
fotografen må ha en god visuell sans idet bildet taes, og at et uklart bilde faktisk kan klarnes opp i
ettertiden.
The British Council of Photography gjorde i 2009 en kvantitativ spørreundersøkelse for ca. 1700
utøvende fotografer i Storbritannia. Statistikken viste en tendens som støtter misnøyen det
akademiske fotografimiljøet har uttrykt.
Statistikken viste en klar tendens mot følgende problemområder;
* de aller fleste som ble spurt hadde under bachelor- og masterkvalifikasjoner i Fotografi(82,2 %)
* Veldig få hadde faste fotografijobber, som kunne gi en stabil inntekt(9 %)
* Faste ansatte hadde en tendens til å ha bedre årsinntekt.
* Veldig mange av de spurte så amatørfotografer som sin største konkurrent. (74,4 %)
Avgrenset problemstilling
Prosessen jeg tok i bruk for å
komme frem til den avgrensete
problemstillingen, var noe som
kaltes åpne-og lukkeprosessen.
Høyre hjernehalvdel representerer
åpenhet og kreativitet, mens venstre
halvdel er viktigere under
strukturering, lage system og
rasjonalisere. Dette resulterer i en
styrt kreativitetsprosess der en skal
dyrke begge tenkestiler.
Prosessen viser at man skal starte med et tenkt utgangspunkt.
for eksempel dine kunnskaper eller ferdigheter, og deretter
åpne opp for en brainstorming rundt dette. Dersom det er
klart for deg hvilket prosjekt/arbeidsplass du skal jobbe for,
gjelder denne delen av fasen å kunne åpne opp for
problemstillinger og utfordringer. Så skal man konkretisere
en problemstilling, og deretter på nytt åpne opp for
muligheter til å besvare på denne ene problemstillingen. Til
slutt tar man bort og legger til ideer rundt problemstillingen
man mener er relevant, og lager det man kaller en
handlingsplan.
Som en konsekvens av en lang åpne-og lukkefase, kom jeg
frem til den avgrensete problemstillingen;
Hvordan er tilstanden på arbeidsmarkedet for praktiserende fotografer i dag, og hvilke utfordringer
står de ovenfor?
- Hvordan har den digitale revolusjonen påvirket dette?
- Er dette kulturelt bestemt, eller finnes det en global tendens?
- Finnes det forskjeller innenfor freelance i motsetning til en fast bedrift?
Produktmål
Et generelt formål ville være å tilegne seg personlig kunnskap til fotografiet som yrkesvei, for å
videre klargjøre hva jeg vil drive med etter endt bachelorgrad.
Det å tilegne seg kunnskap er avhengig av flere faktorer. En av de viktigste er å vite forskjellen på
de to tenkestilene. Det andre er at kunnskapen en tilegner seg må være målbar. Det er altså, i en
praksissituasjon, viktig at det er mulig å måle kunnskapen en skal tilegne seg, siden en
nødvendigvis ikke har et ferdig produkt en kan måle. Da kommer metodebruk inn i bildet.
Ved å gjøre kvalitative dybdeintervjuer med utøvende fotografer i Frankrike og Norge, vil jeg
forsøke å oppnå en generell forståelse rundt utfordringene i fotografi som yrke. Jeg vil også prøve å
finne ut om det finnes forskjeller i Frankrike kontra medlemmer av samme yrkesgruppe i Norge.
* Å få publisert en konkluderende artikkel hos et populært norsk fotografinettsted, for eksempel
foto.no eller andre.
* Ved å drive med promoteringsarbeid for fotografibedriften jeg jobber for, vil jeg finne ut hvordan
internasjonale aktører stiller seg til en freelance fotograf, og hvilke utfordringer som finnes i å få
inntekter gjennom å promotere bilder.
Presentasjon av produkt
Se over, denne kunnskapen skal jeg tilegne meg, og da vil dette være produktet. Denne kunnskapen
vil bestå av en generell forståelse rundt tendensene i samfunnet vårt for fotografiyrket sin
bærekraftighet. Ettersom nyere teknologi konstant forandrer måten vi ser på og tar i bruk medielle
verktøy, er det veldig relevant for min generasjon avgangsstudenter å være klar over slike
utfordringer.
Praktisk plan for prosjekt
Milepælsplan.
Denne planen kan utføres på flere forskjellige metoder. En slik metode kalles gul-lapp metoden.
Da satte jeg opp en detaljert plan for tiden frem til praksis, tiden under praksis og tiden etter praksis.
Denne planen ble fylt inn med gule lapper for hver aktivitet som måtte gjøres. Dette hjalp med å
skape en strukturert handlingsprosess der du til enhver tid visste hva du måtte gjøre.
Utfordringer og tanker rundt praktisk gjennomføring
* Å holde rapporten objektiv, samtidig som jeg drar inn egne erfaringer.
* En del av utfordringen min i dette prosjektet vil være å kunne strukturere gode nok kvalitative
intervjuer, slik at jeg kan få noe forskningsmateriale som faktisk kan brukes. Det faktum at mange
av disse intervjuene av praktiske årsaker vil foregå over e-mail, stripper kanskje litt intervjuene for
den intuitive integriteten de har om de er gjort på sparket.
* Andre utfordringer vil være å kunne be om å få hjelpe til med praktiske ting i tillegg, slik at jeg
ikke blir kontorrotta som gjør alt paperwork.
* I dette prosjektet skal jeg til daglig jobbe for fotografen og prøve å selge bildene hans til
mediehus, aviser, gallerier osv. Da vil det være en utfordring å kunne benytte retoriske virkemidler
på engelsk for å kunne stimulere til avtaler med firmaer.
* En annen utfordring vil være å strukturere min egen tid, da jeg kanskje kan miste litt fokuset på
selve forskningen etter en hel dag på jobb.
* Et annet praktisk hinder, kan kanskje være at de ikke har samme utvalget av engelske bøker(og
nærmest ingen norske bøker) i Frankrike. Siden det kan være krevende og dyrt å få tilsendt bøker til
Frankrike, vil jeg satse på en kombinasjon av e-bøker/web og å ta resten av litteraturen når jeg
kommer tilbake i starten av Mai.
* Ellers ligger jo generelle tidsmessige utfordringer rundt å kombinere to ulike prosjekter i MKP og
MID203, og å kunne tilegne lik oppmerksomhet til begge emnene. Da er det viktig å strukturere
tiden med å lage tidsplaner i begge emner, og også ha en viss forståelse av hvor viktig det er med
fysisk aktivitet, sosialt stimuli og kreativ utfoldelse for å holde læringen spennende.
Kilder:
British Council of Photography: Industry Survey. 2010: Web:
Forelesninger rundt prosjektmetodikk.
Tutorial for gantt-prosjekt.
Illustrasjoner fra forelesninger.
I dette MKP-prosjektet har jeg satset på å gjøre noe litt annerledes. Etter å ha studert et år i
Storbritannia, ble jeg raskt interessert i videre internasjonal kompetanse da jeg kom hjem. Valget
falt da på å dra til Frankrike. Etter å ha lett en god stund for fotografijobber i forskjellige byer, fikk
jeg en assistentjobb hos en fotograf i Poitiers.
Pierre Torset driver en fotografibedrift for fotojournalistikk, og har enda en registrert bedrift som
utøver mer kommersielle fotografijobber. Eksempler på dette er for eksempel bryllupsfoto og
portrettfotografier i Paris. Jeg syns det var en interessant at denne bedriften så ut til å ha en fot
innenfor to vidt forskjellige sjangrer innenfor fotografimarkedet. Etter å ha studert fotografi et år i
Wales, fantes det også en generell misnøye i miljøet rundt det stadig mindre behovet for
profesjonelle arbeidsfolk, og mer fokus på billigere arbeidskraft ved hjelp av såkalte
amatørfotografer. Nå er jeg jo klar over at det ikke alltid er konstruktivt å fokusere på utdannelse og
sosial rang, da dette kan bidra til
å fremme et slags klassesamfunn
innenfor miljøet. Men samtidig er
det også en tanke at den kreative
og analytiske akademiske
framgangsmåten innenfor
fotografiet kan bli utvasket av
mer folkelige og kanskje også
impulsive fotografier av mindre
gjennomtenkt estetikk.
Det er da interessant å også se på hvordan den digitale revolusjonen har totalrenovert mannen i gata
sin tilgang på profesjonelt utstyr, da man nærmest kan trekke paraleller til iPhone 4S som kan ta
bilder i 8 megapixler. Dette kan være nok til å printe ut noe til visning i et kunstgalleri. Det er også
nyere post-produksjonsteknikker som blir utviklet, som kan gi fotografen(amatør- eller profesjonell)
muligheten til å velge fokuspunkt på bildeflaten i etterredigeringen. Da eliminerer man dermed at
fotografen må ha en god visuell sans idet bildet taes, og at et uklart bilde faktisk kan klarnes opp i
ettertiden.
The British Council of Photography gjorde i 2009 en kvantitativ spørreundersøkelse for ca. 1700
utøvende fotografer i Storbritannia. Statistikken viste en tendens som støtter misnøyen det
akademiske fotografimiljøet har uttrykt.
Statistikken viste en klar tendens mot følgende problemområder;
* de aller fleste som ble spurt hadde under bachelor- og masterkvalifikasjoner i Fotografi(82,2 %)
* Veldig få hadde faste fotografijobber, som kunne gi en stabil inntekt(9 %)
* Faste ansatte hadde en tendens til å ha bedre årsinntekt.
* Veldig mange av de spurte så amatørfotografer som sin største konkurrent. (74,4 %)
Avgrenset problemstilling
Prosessen jeg tok i bruk for å
komme frem til den avgrensete
problemstillingen, var noe som
kaltes åpne-og lukkeprosessen.
Høyre hjernehalvdel representerer
åpenhet og kreativitet, mens venstre
halvdel er viktigere under
strukturering, lage system og
rasjonalisere. Dette resulterer i en
styrt kreativitetsprosess der en skal
dyrke begge tenkestiler.
Prosessen viser at man skal starte med et tenkt utgangspunkt.
for eksempel dine kunnskaper eller ferdigheter, og deretter
åpne opp for en brainstorming rundt dette. Dersom det er
klart for deg hvilket prosjekt/arbeidsplass du skal jobbe for,
gjelder denne delen av fasen å kunne åpne opp for
problemstillinger og utfordringer. Så skal man konkretisere
en problemstilling, og deretter på nytt åpne opp for
muligheter til å besvare på denne ene problemstillingen. Til
slutt tar man bort og legger til ideer rundt problemstillingen
man mener er relevant, og lager det man kaller en
handlingsplan.
Som en konsekvens av en lang åpne-og lukkefase, kom jeg
frem til den avgrensete problemstillingen;
Hvordan er tilstanden på arbeidsmarkedet for praktiserende fotografer i dag, og hvilke utfordringer
står de ovenfor?
- Hvordan har den digitale revolusjonen påvirket dette?
- Er dette kulturelt bestemt, eller finnes det en global tendens?
- Finnes det forskjeller innenfor freelance i motsetning til en fast bedrift?
Produktmål
Et generelt formål ville være å tilegne seg personlig kunnskap til fotografiet som yrkesvei, for å
videre klargjøre hva jeg vil drive med etter endt bachelorgrad.
Det å tilegne seg kunnskap er avhengig av flere faktorer. En av de viktigste er å vite forskjellen på
de to tenkestilene. Det andre er at kunnskapen en tilegner seg må være målbar. Det er altså, i en
praksissituasjon, viktig at det er mulig å måle kunnskapen en skal tilegne seg, siden en
nødvendigvis ikke har et ferdig produkt en kan måle. Da kommer metodebruk inn i bildet.
Ved å gjøre kvalitative dybdeintervjuer med utøvende fotografer i Frankrike og Norge, vil jeg
forsøke å oppnå en generell forståelse rundt utfordringene i fotografi som yrke. Jeg vil også prøve å
finne ut om det finnes forskjeller i Frankrike kontra medlemmer av samme yrkesgruppe i Norge.
* Å få publisert en konkluderende artikkel hos et populært norsk fotografinettsted, for eksempel
foto.no eller andre.
* Ved å drive med promoteringsarbeid for fotografibedriften jeg jobber for, vil jeg finne ut hvordan
internasjonale aktører stiller seg til en freelance fotograf, og hvilke utfordringer som finnes i å få
inntekter gjennom å promotere bilder.
Presentasjon av produkt
Se over, denne kunnskapen skal jeg tilegne meg, og da vil dette være produktet. Denne kunnskapen
vil bestå av en generell forståelse rundt tendensene i samfunnet vårt for fotografiyrket sin
bærekraftighet. Ettersom nyere teknologi konstant forandrer måten vi ser på og tar i bruk medielle
verktøy, er det veldig relevant for min generasjon avgangsstudenter å være klar over slike
utfordringer.
Praktisk plan for prosjekt
Milepælsplan.
Denne planen kan utføres på flere forskjellige metoder. En slik metode kalles gul-lapp metoden.
Da satte jeg opp en detaljert plan for tiden frem til praksis, tiden under praksis og tiden etter praksis.
Denne planen ble fylt inn med gule lapper for hver aktivitet som måtte gjøres. Dette hjalp med å
skape en strukturert handlingsprosess der du til enhver tid visste hva du måtte gjøre.
Utfordringer og tanker rundt praktisk gjennomføring
* Å holde rapporten objektiv, samtidig som jeg drar inn egne erfaringer.
* En del av utfordringen min i dette prosjektet vil være å kunne strukturere gode nok kvalitative
intervjuer, slik at jeg kan få noe forskningsmateriale som faktisk kan brukes. Det faktum at mange
av disse intervjuene av praktiske årsaker vil foregå over e-mail, stripper kanskje litt intervjuene for
den intuitive integriteten de har om de er gjort på sparket.
* Andre utfordringer vil være å kunne be om å få hjelpe til med praktiske ting i tillegg, slik at jeg
ikke blir kontorrotta som gjør alt paperwork.
* I dette prosjektet skal jeg til daglig jobbe for fotografen og prøve å selge bildene hans til
mediehus, aviser, gallerier osv. Da vil det være en utfordring å kunne benytte retoriske virkemidler
på engelsk for å kunne stimulere til avtaler med firmaer.
* En annen utfordring vil være å strukturere min egen tid, da jeg kanskje kan miste litt fokuset på
selve forskningen etter en hel dag på jobb.
* Et annet praktisk hinder, kan kanskje være at de ikke har samme utvalget av engelske bøker(og
nærmest ingen norske bøker) i Frankrike. Siden det kan være krevende og dyrt å få tilsendt bøker til
Frankrike, vil jeg satse på en kombinasjon av e-bøker/web og å ta resten av litteraturen når jeg
kommer tilbake i starten av Mai.
* Ellers ligger jo generelle tidsmessige utfordringer rundt å kombinere to ulike prosjekter i MKP og
MID203, og å kunne tilegne lik oppmerksomhet til begge emnene. Da er det viktig å strukturere
tiden med å lage tidsplaner i begge emner, og også ha en viss forståelse av hvor viktig det er med
fysisk aktivitet, sosialt stimuli og kreativ utfoldelse for å holde læringen spennende.
Kilder:
British Council of Photography: Industry Survey. 2010: Web:
Forelesninger rundt prosjektmetodikk.
Tutorial for gantt-prosjekt.
Illustrasjoner fra forelesninger.