Konklusjon – representasjoner av hinduisme

5.3 Konklusjon – representasjoner av hinduisme

RG1948 er den eneste boken som beskriver hinduisme som et stadium i religionshistorien som kommer etter buddhismen. I de tre øvrige bøkene er det buddhisme som beskrives som en etterfølger av hinduismen. I alle bøkene etableres en ramme for objektet hinduismen som fremstiller den som heterogen og inkluderende. Som vist i analysen av buddhismerepresenta- sjonene fremstilles buddhismen som en homogen og eksklusiv størrelse, som praksis er i mer eller mindre kontakt med. Hinduisme fremstilles ikke på denne måten, men som en heterogen og inkluderende størrelse som ikke har en autentisk kjerne. Dermed gjøres alle temaer som er beskrevet til en del av denne heterogeniteten. Samtidig fremstilles hinduismen som mindre forståelig enn buddhismen, særlig gjennom bruken av ord som «forvirrende» og «broket blanding».

Kaste fremstilles kun av de tre yngste bøkene som en del av selve hinduismen, mens den eldste boken, RG1948, fremstiller kaste som generelt indisk, uavhengig av religion. Alle bøkene betegner kastesystemet som negativt basert på at det anses å være diskriminerende. Grunnleggende i fremstillingen av kaste er den implisitte opposisjonen mellom "de andres" tradisjonelle hierarki og "våre" egalitære verdier.

Læren om karma og gjenfødsel fremstilles i RR1970 og RB1997 som årsaken til det tradisjonelle hierarkiet. I RR1970 oppgis det også som grunn til fatalismen og likegyldigheten

i «den indiske folkekarakter». I RG1948, RR1970 og MM2006 fremstilles karmalæren som en tung byrde for hinduen. Alle bøkene fremstiller dermed karmalæren med negativ valør.

Presentasjonen av hinduisme i «nyere tid» finner vi bare i de tre yngste bøkene. På den ene side finner man moderne hinduisme som oppfattes som positiv og som representeres som influert av Vesten. På den annen side, og som eneste alternativ til den vestlig påvirkede hinduismen, finner man den voldelige hindunasjonalismen. Det er særlig i de to yngste bøkene at den moderne hinduismen presenteres ved disse to ytterpunktene.

Av de motivene som får mindre fokus etter hvert som tiden går, er den hellige kuen. I

de to første bøkene er den hellige kuen veldig i fokus både i tekst og bilder, og særlig i RR1970 ”melkes” kuen for alt den er verdt. I RB1997 er kuen fremdeles med, og forklares der reduksjonistisk, mens den i MM2006 bare nevnes så vidt som begrunnelse for hvorfor man kan snakke om hinduisme som én religion.

Det er RR1970 som kan sies å behandle buddhismen og hinduismen mest likt, særlig i henhold til dimensjonen aktiv/passiv. RR1970 beskriver den buddhistiske «holdning til omverdenen» som passiv og uengasjert. Hinduen/inderen har en «tålmodighet og passivitet som man ofte kan fristes til å kalle likegyldighet». I de tre øvrige bøkene er det større forskjell

i representasjonene av de to religionene. I RG1948 beskrives hinduisme, gjennom fokuset på «monoteisme» i bhakti, mer positivt enn buddhismen, som kun fremstilles med negativ valør. Begge de to yngste bøkene beskriver buddhismen mest positivt, særlig gjennom fokuset på etikk.