Religionsboka (RB1997)

3.3 Religionsboka (RB1997)

RB1997 av Jostein Gaarder, Henry Notaker og Victor Hellern er på 368 sider, og omhandler religionene hinduisme, buddhisme, jødedom, islam og kristendom, samt religioner i Øst-

Asia 131 , religioner i Afrika og nyreligiøsitet. I tillegg til kapitlene om religioner, kommer forordene Til lærer og elev og Mennesket og Melkeveien 132 , det innledende kapittelet Religionskunnskap og kapitlene Livssyn, filosofi og ideologi og Etikk. 133

Læreboken fra 1997 presenterer fem religionsdefinisjoner, hvorav kun én drøftes: «Religiøs eller from er den, for hvem noe er hellig», av N. Söderblom. 134 Også i denne boken

brukes Ottos og Eliades terminologi i den videre beskrivelsen av det hellige. 135

129 Ibid. s. 197. Påstanden brukes som avsnittsoverskrift. 130 SKEIE, G. (2007) "Religion and Education in Norway", s. 223 131 Konfutsianisme, taoisme og shinto. 132

Mennesket og Melkeveien er et lite stykke som reflekterer rundt det forfatterne kaller for eksistensielle spørsmål: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen? Se GAARDER, J., NOTAKER, H. & HELLERN, V. (1997) Religionsboka, s. 5ff.

Avslutningsvis har boken også Forslag til prosjekt- og sammenligningsoppgaver, som omfatter «Sidehen- visninger til sammenliknende studier», og register.

134 GAARDER, J., NOTAKER, H. & HELLERN, V. (1997) Religionsboka, s. 15. De fire øvrige definisjonene presenteres i en tekstboks, og ikke i bokens brødtekst. Disse er: «Religion er en følelse eller bevissthet om

absolutt avhengighet» av F. Schleiermacher; «Med religion mener en forholdet mellom mennesket og den overmenneskelige makt det tror på og føler seg avhengig av. Dette forholdet kommer til uttrykk i spesielle følelser (tillit, frykt), forestillinger (tro) og handlinger (kult og etikk)» av C. P. Tiele; «Religion er innstillingen hos et individ eller en gruppe overfor den makt eller de makter som en mener i siste omgang bestemmer menneskets skjebne» av J. Pratt; «Religion er en overbevisning om personlige eller upersonlige transcendente (oversanselige) makters virksomhet og kommer til uttrykk i innsikt, tanke, følelse, vilje og handling» av H. von Glasenapp. GAARDER, J., NOTAKER, H. & HELLERN, V. (1997) Religionsboka, s. 13. Parenteser i original.

135 Otto og Eliade nevnes eksplisitt i teksten. Se Ibid. s. 15. Innledningskapittelet Religionskunnskap tar ellers for seg mye av de samme temaene som bøkene fra 1948 og 1970 – altså de fenomenologiske begrepene som for

eksempel mana, animisme, tabu, magi, bønn, offer, polyteisme og monoteisme. Under overskriften «Hvordan har religionene oppstått?» beskrives blant annet animisme slik E. B. Tylor definerte dette, og hvordan han forsto religionenes utvikling frem mot monoteisme.

Betegnelsen «ikke-kristne», som i de to eldre bøkene brukes om andre religioner enn kristendommen, knyttes i denne boken til Human-Etisk Forbund. 136 Det brukes heller ikke

andre samlebetegnelser på øvrige religioner.

I RB1997 kategoriseres religioner på to måter. 137 På den ene siden brukes en tredeling – primalreligioner, nasjonalreligioner og universalreligioner. Primalreligioner oppgis å være

det som «vitenskapen tidligere ofte [kalte] primitive religioner» 138 og som kjennetegnes av «tro på mange makter, guder og ånder». 139 Nasjonalreligioner oppgis å være kjennetegnet av

polyteisme. Universalreligioner beskrives på følgende måte:

Universalreligionene gjør krav på å være universelle, det vil si gyldige i hele verden, for alle mennesker. De kalles også verdensreligioner. Et vanlig kjennetegn er monoteismen, de har bare en gud. […] Universalreligionene kan gjerne vise til bestemte grunnleggere, stiftere. 140

Forholdet mellom disse tre religionstypene beskrives videre på en måte som minner om det evolusjonistiske perspektivet i RG1948:

Grensene mellom de tre typene er flytende. Nasjonalreligionen er ofte en videreutvikling av primalreligionen, forårsaket av den generelle utviklingen i samfunnet (fra stammesamfunn til nasjonalstat). Likedan er universalreligionene ofte sprunget ut av nasjonalreligionene. 141

Den andre kategoriseringen som brukes i denne boken er inndelingen av «de store verdensreligionene» 142

i østlige og vestlige religioner. Disse sammenlignes i et skjema som legger vekt på forskjellene på de to religionskategoriene. Sammenligningen gjøres i henhold til historiesyn, gudstro, menneskesyn, frelse, etikk og kult, slik det legges opp til i læreplanen. De vestlige oppgis å være jødedom, kristendom og islam, det østlige hinduisme, buddhisme og taoisme.

Det er sammenligning som kan sies å være det overordende pedagogiske aspekt i denne boken, idet religionskapitlene er delt inn i seks deler: historisk oversikt, tekster, lære,

136 Dette ser vi i de to følgende sitatene: «Den kristne konfirmasjonen, som er en religiøs handling, blir ofte sett på som en innvielse til de voksnes krets. Derfor har ikke-kristne innført et alternativ, borgerlig konfirmasjon.»

Ibid. s. 28; «Et spesielt trekk ved bildet de siste tiårene er også veksten i livssynssamfunnet Human-Etisk Forbund, som rekrutterer mange ikke-kristne medlemmer av statskirken.» Ibid. s. 33

137 Dette gjøres på bakgrunn av at «Religionsvitenskapen forsøker å dele opp religionene i ulike typer». Ibid. s. 16

138 Ibid. 139 Ibid. I kapittelet om religioner i Afrika, kan vi kjenne igjen mye av det som betegnet naturfolk i de forrige bøkene

140 Ibid. Kursiv i original. 141 Ibid. Parentes i original. 142 Ibid. s. 17 140 Ibid. Kursiv i original. 141 Ibid. Parentes i original. 142 Ibid. s. 17

livssyn». 143

I RB1997 beskrives forholdet mellom de tre basisene for faget, teologi, religions- vitenskap og filosofi, på en slik måte at det får implikasjoner for hvordan bokens "vi" forstås.

De begrepene vi bruker i omtalen av religion, livssyn og etikk er hentet fra filosofi, teologi og religionsvitenskap. Filosofi betyr ’kjærlighet til visdom’. De første filosofene prøvde å forstå og forklare verden rundt oss uten å ty til religiøse eller overnaturlige forklaringer, og etter hvert fikk de eksakte kunnskaper på noen områder. Dermed oppsto nye vitenskaper som matematikk og fysikk. Dagens filosofer arbeider fortsatt med hva som er grunnlaget for våre forestillinger, hva som er rett og galt, og hva som er sannhet, rettferdighet osv. Teologi betyr ’læren om gud’ og brukes i vår kulturkrets om de kristne kirkenes forsøk på å sammenfatte den troen som kommer til uttrykk i Bibelen. Religionsvitenskapen studerer religionene ut fra sosiologiske, psykologiske, historiske og filosofiske synsvinkler. 144

Her sies det at forestillinger om hva som er rett og galt, sannhet og rettferdighet ligger innenfor filosofien. Implisitt er altså moralske påstander, som har sitt opphav i religion og tradisjon, ikke umiddelbart forenelige med våre forestillinger. I de eldre bøkene knyttes "vi" først og fremst til den kristne tradisjonen. I RB1997 knyttes "vi" sterkere til en filosofisk enn en religiøs tradisjon - «Dagens filosofer arbeider fortsatt med hva som er grunnlaget for våre

forestillinger». 145