Mening og mangfold (MM2006)

3.4 Mening og mangfold (MM2006)

MM2006 er på 320 sider, og har 26 kapitler. 146 Religionene som gjennomgås er hinduisme, buddhisme, jødedom, islam og kristendom, samt holistisk nyreligiøsitet og Jehovas vitner (i

kapitlet Nyreligiøsitet). 147 Alle religionene bortsett fra kristendom behandles i den delen av boken som kalles Levende ikke-kristne religioner. I tillegg til dette kommer de innledende

kapitlene Religion og etikk – hva, hvorfor, hvordan?, Religioner og livssyn i verden og i

143 Ibid. s. 4 144 Ibid. s. 10 145 Min kursivering. I denne boken legges det også avgjørende vekt på menneskerettigheter. «Respekt for andres

meninger, oppfatninger og religiøse liv er en forutsetning for menneskelig sameksistens. Det betyr ikke at vi skal godta alt som like riktig, men at alle har rett til å bli respektert for sine meninger når de ikke strider mot grunnleggende menneskeretter.» Ibid. s. 12

146 Av de 26 kapitlene omhandler 9 kristendom, mens andre religioner er delt inn i ett kapittel hver. 147 Det kan se ut som om forfatternes intensjon har vært å tildele religionene sideantall etter religionenes relevans

og størrelse i Norge. Hinduismen har fått tildelt 12 sider, buddhismen 15 sider, jødedommen 13 sider, mens islam har fått 33 sider. Som vi ser av beskrivelsen i forrige kapittel, korresponderer dette med føringene i Kunnskapsløftets læreplan fra 2006, selv om MM 2006 er skrevet for å oppfylle læreplan fra 1996.

Norge 148 og Hva er religion og livssyn, samt Humanisme og humanetisk livssyn, Naturalisme, Totalitær tenkning, Hva er etikk?, Bioteknologi, Helse, liv og død,

Miljøvern, forbruk og global rettferdighet, Samliv og seksualitet og det avsluttende kapitlet Mening og mangfold. 149

I forordet forklarer forfatterne sitt formål, ved siden av å dekke læreplanens mål, ved å vise til bokens tittel, som oppgis å gjenspeile deres tolkning av læreplanen:

Ved at eleven får innblikk i det mangfoldet av religioner, livssyn og etiske oppfatninger som finnes både

i Norge og verden for øvrig, får de hjelp til selv å søke mening og gjøre etisk bevisste valg. 150

Sammenligningskravet i læreplanen er fulgt opp ved at forfatterne legger opp til en gjennomgående bruk av begrepene virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. 151

MM2006 skiller mellom funksjonelle og substansielle religionsdefinisjoner. I beskrivelsen av funksjonelle definisjoner listes opp en del egenskaper ved religion – religion gir «mening og sammenheng», «identitet», «håp og trøst», «angst og uttrygghet», «mestring

av tilværelsen» og «handlingsveiledning», samt har «sosiale og politiske virkninger». 152 Beskrivelsen blir avsluttet på følgende måte:

Vi ser altså at de funksjonelle religionsdefinisjonene har svakheter av forskjellig art. Vi trenger derfor noen andre definisjoner som kan supplere de funksjonelle, og som kan si noe om hva religion egentlig er. 153

MM2006 er den eneste boken i utvalget som også inkorporerer et alternativ til en essensialist- isk forståelse av religion. Likevel er den grunnleggende tilnærmingen til religion i denne

boken det Gilhus og Mikaelsson (2001) kaller en essensialistisk forståelseshorisont. 154 Sub- stansielle definisjoner blir heller ikke problematisert på samme måte som funksjonelle. I be-

skrivelsen av substansielle definisjoner gis følgende religionsdefinisjon: «Religion kan defin-

Hoveddelen av dette kapitlet behandler Norge fra tre vinkler – som et kristent land, som et sekularisert samfunn og som en postmoderne kultur.

I forordet oppgis det at på nettstedet www.lokus.no ligger informasjon om temaene sjamanisme, marxisme og en del kirkesamfunn, som var del av læreboken i tidligere utgaver. Nettstedet utgjør ikke en del av materialet for denne undersøkelsen.

150 HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 6 151 Boken er lagt opp på en slik måte at det skal være enkelt å følge læreplanen, og siste kapittel, som også bærer

tittelen «Mening og mangfold», er ment å være en oppsummering der det drøftes «noen overgripende problemstillinger som gjelder hele faget». Ibid. s. 6 152 Ibid. s. 24 (samtlige sitater). Kursiv i original. 153 Ibid. s. 25. Kursiv i original. 154 GILHUS, I. S. & MIKAELSSON, L. (2001) Nytt blikk på religion, s. 20 tittelen «Mening og mangfold», er ment å være en oppsummering der det drøftes «noen overgripende problemstillinger som gjelder hele faget». Ibid. s. 6 152 Ibid. s. 24 (samtlige sitater). Kursiv i original. 153 Ibid. s. 25. Kursiv i original. 154 GILHUS, I. S. & MIKAELSSON, L. (2001) Nytt blikk på religion, s. 20

ige» beskrives videre gjennom en sammenligning av buddhismen og jødedom/kristendom:

Møtet med det hellige vil arte seg forskjellig avhengig av hvilken religion det er tale om: I buddhismen blir det hellige knyttet til den frigjørende og frelsende innsikt som de troende forsøker å oppnå gjennom meditasjon. Det hellige trer altså fram for dem i mennesket selv. I bibelteksten på forrige side [Moses og den brennende tornebusken], som jødedommen og kristendommen har felles, så vi at Moses møtte det hellige som Gud utenfor mennesket. 157

I den videre beskrivelsen av det hellige, blir forskjellige former for gudstro behandlet:

Det hellige kan opptre både som personlige guder og upersonlige guder. Troen på en upersonlig guddom kaller vi panteisme, og her forestiller en seg det guddommelige som en kraft eller et stoff som gjennomstrømmer alt og alle. Slike forestillinger finner vi for eksempel i hinduismen, eller i deler av nyreligiøsiteten […]

Også de som tror på det guddommelige som en person, mener ofte at det hellige er til stede overalt. […] Fordi det guddommelige her [det hellige som personlige guder] blir sett på som en atskilt enhet, lar det seg også telle, og det gir grunnlag for en inndeling mellom dem som tror på mange guder, og dem som mener det bare finnes én: De første blir kalt polyteister, de andre monoteister. Eksempler på polyteisme finner vi i den gamle norrøne religionen og deler av moderne hinduisme. Den mest typiske monoteismen finner vi i jødedom, kristendom og islam. 158

De forskjellige formene for gudstro settes ikke eksplisitt i sammenheng med andre måter å kategorisere religioner på, slik som vi så i RB1997. Også tatt i betraktning en annen kategori- sering brukt i samme bok, fremkommer likevel en sterk sammenheng mellom monoteisme og

155 HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 26. Definisjonene eksemplifiseres ved Moses og den brennende busken. Dette har MM2006 tilfelles med RR1970.

Se STRØM, H. (1970) Religionskunnskap og religionshistorie, s. 23. MM2006 definerer et livssyn som «en helhetsoppfatning av tilværelsen. Det inneholder gjerne en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og en etikk.» HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 31. Kursiv i original.

156 Se PALS, D. L. (2006) Eight Theories of Religion, s. 199f. 157 HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 26f. Kursiv i original. Det følgende sies også om substansielle definisjoner «En vanlig substansiell religionsdefinisjon deler innholdet i religionen inn i fire dimensjoner. Når vi nå skal gjøre greie for de viktigste religionsvitenskaplige begrepene for de forskjellige religiøse fenomenene, skal vi bruke denne inndelingen. De fire dimensjonene er: 1 Den intellektuelle dimensjonen [gudstro, myter] […] 2 Handlingsdimensjonen [riter, kult, bønn, offer, forkynnelse, meditasjon, dans osv.] […] 3 Den emosjonelle dimensjonen [ekstase, mystikk, hengivenhet osv.] […] 4 Den sosiale dimensjonen […]» HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 27. Kursiv i original.

158 Ibid. s. 27f. Kursiv i original.

semittiske religioner. I bokens siste kapittel, Mening og mangfold, skilles det mellom «tre religionstyper» 159 : indiske religioner, semittiske religioner og nyreligiøsitet. Indiske religioner

oppgis å omfatte hinduisme, buddhisme, som «er de to viktigste indiske religionene» 160 , samt jainisme og sikhisme. Semittiske religioner oppgis å være jødedom, kristendom, islam, som

«er de viktigste semittiske religionene», samt Jehovas vitner og bahai. Religionstypen ny- religiøsitet oppgis å stå «i en særstilling, fordi den omfatter religioner som er under utvikling nettopp nå». I MM2006 deles altså ikke religioner eksplisitt i østlig og vestlig, slik som i RB1997. I kapitlet Religioner og livssyn i verden og i Norge kategoriseres hinduisme, bud- dhisme, jødedom, kristendom og islam som verdensreligioner. 161