Tematiske komponenter i bøkenes buddhismekapitler

4.1 Tematiske komponenter i bøkenes buddhismekapitler

Tematisk innhold 168 Lærebøkenes overskrifter og underoverskrifter gir en god oversikt over hvilke tema bøkene

tar for seg. I RG1948 presenteres buddhismen først over ca. 4 sider i kapitlet Indiske religioner som én av fire religioner: Vedareligionen, Brahmanismen, Buddhismen og Hinduismen. Buddhisme er den tredje religionen som blir presentert, og plasseres som en periode i Indias religionshistorie som ligger mellom brahmanisme og hinduisme. Buddhismen presenteres så gjennom fem underavsnitt: «Buddhas liv», som omhandler legenden om

Gautama Buddha 169 og begrepet buddha; «Buddhas lære om lidelsen», som omhandler de fire sannheter og karma; «Buddhas lære om frelsen» som omhandler den gylne middelvei og

nirvana; «Buddhas morallære» som omhandler «buddhismens dekalog (ti bud)» 170 ; og «Buddhas menighet» som omhandler munkeordenen, buddhismens utbredelse og de to

retningene som i boken kalles «den lille vogna» 172 og «den store vogna» . I tillegg til dette beskrives buddhismen også i sammenligningskapitlet Kristendommen og religionene (4,5

sider). Det er i denne boken kun buddhisme og islam som i tillegg til kristendom regnes som verdensreligioner, og dermed er det kun disse tre som beskrives komparativt. 173

I det

167 FAIRCLOUGH, N. (2003) Analysing Discourse, s. 129 168 Se også Appendix I. 169

I RG1948 kalt Gotama Buddha. 170 STRØM, H. (1948) Religionshistorie for gymnaset, s. 48. Parentes i original.

171 Ibid. s. 41 172 Ibid. s. 41 173 Forfatteren uttrykker det på følgende måte: «Vi vil nøye oss med å sammenligne kristendommen med de to

ande [sic] verdensreligioner: buddhismen og islam.» Ibid. s. 88 ande [sic] verdensreligioner: buddhismen og islam.» Ibid. s. 88

I RR1970 består kapitlet Buddhismen av betraktelig flere sider. Her presenteres buddhismen i et selvstendig kapittel på 33 sider, som er delt inn i en innføringsdel (22 sider) og en del med lesestykker (11 sider). Første avsnitt i innføringsdelen, med overskriften Han

forlot hjem og familie, beskriver hvordan en buddhistisk gutt «konfirmeres». 174 Deretter følger avsnittene Buddhas liv, Lidelsen, Frelsesveien og Nirvana. Disse beskriver det samme som vi

finner i de fire første avsnittene i RG1948. Samfunnet omhandler klostervirksomhet, munker og nonner. Splittelse og utbredelse tar for seg geografisk utbredelse og særlig tibetansk buddhisme. Under overskriften Buddhismen omdannes beskrives forskjellene mellom retningene som i denne boken kalles Hinayana og Mahayana. Disse tre avsnittene omhandler altså det samme som vi finner i «Buddhas menighet» i RG1948. Innføringsdelen i RR1970 avsluttes med de to avsnittene Buddhismen – livsfornektende eller livsbejaende? og Buddhismen en misjonerende religion. Sistnevnte omhandler særlig religionens utbredelse i Vesten. Lesestykkene er en samling av blant annet utdrag fra buddhismens skrifter, utdrag fra

andre bøker og aviser. 175 Buddhismen blir også beskrevet i kapitlene Religioner i Kina og Religioner i Japan. I førstnevnte beskrives hvordan mahayanabuddhismen har måttet tilpasse

seg kinesisk kultur (1 side). I sistnevnte behandles Det rene land, Zen-buddhisme og Soka Gakkai (10 sider 176 , inkludert fire sider lesestykker).

I RB1997 er kapitlet Buddhismen på 27 sider. Denne boken deler kapitlene inn i seks deler – Historisk oversikt, Tekster, Lære, Religiøst liv, Retninger og Geografisk oversikt.

Historisk oversikt i buddhismekapitlet har underoverskriftene «Siddharta», «På leting» 177 , «Buddhas lære», «Disiplene og munkesamfunnet» og «Fra Buddhas død til buddhisme i

Vesten». Tekster omhandler Tripitaka. Lære har underoverskriftene «Virkelighets- oppfatning», «Menneskesyn», «Det finnes ingen sjel», «Sannheten om lidelsen», «Nirvana», «Den åttedelte veien», «Meditasjon», «Etikk», «De fem levereglene», «Flere og strengere

174 STRØM, H. (1970) Religionskunnskap og religionshistorie, s. 123 175 Titlene på stykkene er: Ord av Buddha; Meditasjonsøvelser (med referanse til O. Høydal, Buddhismen, Oslo 1963); Dagsprogrammet i et kloster; Er all lidelse selvforskylt (med referanse til G. Appleton: Den åttefoldiga vägen, Stockholm 1966); Er reinkarnasjon en virkelighet? (med referanse til G. Appleton: Den åttefoldiga vägen); Buddhismen tilpasser seg (med referanse til N. N. Thelle i Morgenbladet 1958); Buddhismen – kommunismen; Buddhismen i Norden (med referanse til Diehl/Edsman/Ringgren: Världsreligionernas renässans, Stockholm 1957); Norsk ingeniør og rikmannssønn ble buddhistmunk Vil bygge fredsuniversitet (med referanse til R. E. Schade, Akershus Arbeiderblad 1967); Dalai Lama takker det norske folk.

176 Inkluderer tre helsides og ett halvsides fotografi. 177 Sammen med det forrige avsnittet beskriver «På leting» legenden om Siddharta Gautama.

regler», «Rett levevis», «Verdien av å gi» og «Samliv og kvinnens rolle». I kapitteldelen Lære finner vi altså mye av det samme som i de to foregående bøkene. Avsnittene i delen Religiøst liv har overskriftene «Kult i hjem og pagode», «Kunst og arkitektur», «Høytider» og «Munker/nonner og lekfolk». Retninger omhandler «Bodhisattvaene – særpreget i Mahayana», «Vadsjrayana – diamantvogna», «Tibetansk buddhisme» og «Zenbuddhismen». Kapitlets siste del, Geografisk oversikt, omhandler en kort spredningshistorie og har et avsnitt

om «Buddhismen i Norge». 178 MM2006 presenterer buddhismen over 11 sider og innledes med avsnittet «Hvorfor så

utilfreds?» 179 Kapitlet er ellers delt inn i seks deler, hvorav noen har underavsnitt. De tre juvelene omhandler buddhismens tre tilflukter, deretter følger Fortellingen om Buddha. I

delen Buddhismens lære finner vi avsnittene «Virkelighetsoppfatning», «Frelsen og veien dit», «Den åttedelte veien», «Menneske uten selv», «Karma» og «Nirvana». Deretter følger delen Munker og nonner, som også har underavsnittet «Kvinnens stilling». Buddhismens utvikling har underoverskriftene «Theravada», «De tre kurvene», «Mahayana» og «Zen- buddhisme». Tibetansk buddhisme beskrives i en egen uthevet tekstboks. Under hovedoverskriften Buddhisme i moderne tid beskrives «Sosiale og politiske forhold», «Buddhisme og andre religioner», «Buddhisme i Vesten» og «Buddhisme i Norge».

Denne gjennomgangen viser at det er en tydelig kontinuitet i hvilke tematiske komponenter buddhismen representeres gjennom. I alle bøkene representeres buddhismen først og fremst gjennom Sakyamuni Buddhas biografi og lære. Sideantallet på bøkenes buddhismekapitler varierer betraktelig. I tillegg til noe variasjon i øvrige temaer, innebærer dette også en variasjon i sideantallet brukt på de gjennomgående temaene. Det er bøkene fra 1948 og 2006 som bruker færrest sider på buddhismen. Sideantallsbruken må dog sees i

sammenheng med bruken av illustrasjoner. 180

Illustrasjoner

RG1948 har kun ett illustrasjonsfotografi i beskrivelsen av buddhismen. 181 Dette viser et tempelalter. RR1970 har 13 illustrasjoner i kapitlet Buddhisme. 182 Motivene er: «Tibetanske

I kapitlet om kinesisk og japansk religion i RB1997 behandles ikke buddhisme. 179 Dette vil jeg komme tilbake til.

180 RG1948 har maksimalt 35 linjer på en side i behandlingen av buddhisme i kapitlet Indiske religioner, med plass til ca 55 tegn per linje. Denne boken har ingen margtekster eller tekstbokser. RR1970 har maksimalt 39

linjer på en side i buddhismekapitlet, med plass til ca 70 tegn per linje. Kapitlet har seks tekstbokser, ingen margtekster. RB1997 har maksimalt 41 linjer, med plass til ca 70 tegn per linje, på sider i buddhismekapitlet. Kapitlet har syv tekstbokser, og noe margtekst. MM2006 har maksimalt 47 linjer, med plass til ca 70 tegn per linje, på sidene i buddhismekapitlet. Kapitlet har 10 tekstbokser og noe margtekst. 181 Dette dekker en tredjedels side.

gutter – nå flyktninger i India – studerer gamle buddhistiske tekster i et kloster» 183 ; forskjellige Buddhastatuer (tre fotografier); en jente som donerer ris til en munk; munker

utenfor et tempel; en munk «som ofret seg på bålet til Buddhas ære» 184 ; tempelinteriør (alter); Dalai Lama i Lhasa; Shwe Dagon-pagoden i Rangoon 185 ; «Buddhister samlet til meditasjon i

London» 187 ; ingeniør Einar Beer ; og kopi av originalbrev fra Dalai Lama til Flyktningrådet. 188

I tillegg til dette kommer fire illustrasjonsfotografier i forbindelse med beskrivelsen av buddhisme i Japan: statue av Amida Buddha; «Buddhistiske munker i Tokyo

velsigner politibiler og konstabler for å verne dem mot ulykker» 189 ; to japanske nonner; og en liten gutt som «allerede har begynt på sin utdannelse til buddhistprest». 190

I buddhismekapitlet i RB1997 er det 15 illustrasjoner. 191 Motivene er: tre munker på en bro; symbolet for lærens hjul; Buddha under bodhitreet 192 ; to munker i en gate; «Unge tibetanske buddhistmunker studerer hellige skrifter» 193 ; «Dharmafartøyet bringer mennesker

til Nirvana» 196 ; Buddha med disipler ; Buddhastatue (to illustrasjoner); et tempeltak ; tempelinteriør; bønnehjul; en munk i en zen-hage; og tre munker utenfor buddhisttemplet i

Lørenskog. I tillegg til dette har kapitlet også et kart over Nepal/India. Øvrige illustrasjons- fotografier i denne boken som relateres til buddhisme har motivene to munker i et fjellandskap og Shwedagonpagoden i Rangoon.

MM2006 har 13 illustrasjoner i buddhismekapitlet. 197 Motivene er som følger: en illustrasjon av de tre juvelene (maleri); symbolet lærens hjul; Buddhastatue (Buddha som

asket); tilværelsens hjul (maleri); en hvit lotus; en munk som mottar mat; stupaer ved tempelanlegget Wat Pra Keo i Bangkok; statue av Avalokiteshvara/Kuan Yin; en tegneserie-

stripe med to munker; en mann «som forsøker å treffe ’navlehullet’ på en buddhastatue» 198 ;

4 illustrasjoner dekker en helside, 8 dekker en halvside, og én dekker to tredjedels side. 183 STRØM, H. (1970) Religionskunnskap og religionshistorie, s. 125

184 Ibid. s. 137 185 Jeg bruker her samme skrivemåte som den enkelte lærebok. 186 Ibid. s. 151 187 Ingeniør Einar Beer omhandles i lesestykket «Norsk ingeniør og rikmannssønn ble buddhistmunk Vil bygge

fredsuniversitet». 188 Omhandles i lesestykket «Dalai Lama takker det norske folk»

189 STRØM, H. (1970) Religionskunnskap og religionshistorie, s. 187 190 Ibid. s. 189. De tre førstnevnte illustrasjonsfotografiene dekker en helside hver, sistnevnte en halvside. 191

10 illustrasjoner dekker en halvside, to dekker to tredjedels side, og to dekker én tredjedels side. 192 «Opplysningen» av Henry Dharmasena (maleri)

193 GAARDER, J., NOTAKER, H. & HELLERN, V. (1997) Religionsboka, s. 67 194 Ibid. s. 69 195 «Mahaparinibbana» av Henry Dharmasena (maleri) 196 Illustrasjonen har ingen forklarende tekst, men synes å skulle illustrere ornamentikk på stupaer og pagoder,

som beskrives i brødteksten. 197 Syv illustrasjoner dekker en halvside, seks dekker en fjerdedels side eller mindre.

198 HEIENE, G., MYHRE, B., OPSAL, J., SKOTTENE, H. & ØSTNOR, A. (2006) Mening og mangfold, s. 61

Khuong Viet-templet i Lørenskog (eksteriør); en av munkene ved samme tempel; samt to kart som viser Nepal/India og buddhismens utbredelse i Asia. Ellers i boken finnes illustrasjons- fotografier med følgende motiver: et Buddhaansikt omgitt av trerøtter, del av et tempelanlegg

i Thailand, «Den tibetanske buddhistlederen Dalai Lama […] i ivrig samtale med en hinduprest i Calcutta i 2003» 199 , samt et fotografi med billedteksten «Mange steder finner vi

spor av flere religioner samtidig, som når den unge buddhistiske kvinnen i Bangkok i Thailand tenner røkelse for å tilbe hinduguden Brahman […]» 200

Det er som vi ser, et stort hopp fra RG1948, med én illustrasjon i forbindelse med buddhisme, til RR1970, som har 17 illustrasjoner. De to yngste bøkene har begge også 17 buddhismeillustrasjoner. Tatt i betraktning nedgangen i sideantallet brukt på beskrivelsene av buddhisme i de yngste bøkene, har det vært en relativ økning i illustrasjonsbruk i forhold til sidetall. Det er, i likhet med de tematiske komponentene, både kontinuitet og endring i lærebøkenes bruk av illustrasjons- og fotografimotiver. Av det som går igjen i flere av bøkene, er særlig tempelinteriør- og eksteriør. Fotografier av munker, som leser skrifter og som får matdonasjoner, går også igjen. I RB1997 og MM2006 vises fotografier fra det norske buddhisttemplet i Lørenskog. I disse bøkene gis dermed et innblikk i norsk buddhisme samtidig som det er første gang beskrivelsen av buddhisme knyttes eksplisitt til norske forhold.