76 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
I Riksrevisjonens spørreundersøkelse uttaler 6 av 14 kommuner at det er utfordrende å vurdere virkningen på luftkvaliteten på kort og lang sikt av traikkregulerende tiltak
ogeller areal- og transportplanlegging. Miljødirektoratet viser til at forurensnings- forskriften ikke stiller krav til tidsperspektivet til en tiltaksutredning, men at det er et
krav å synliggjøre at angitte tiltak skal være efektive og føre til at grenseverdiene overholdes. Direktoratet peker på at ettersom tiltak som reduserer årsaken til utslipp,
ofte både er tidkrevende å planlegge og iverksette, vil disse gjerne ha et tidsperspektiv som går utover perspektivet for utredningenes handlingsplaner.
5.3.4 Miljødirektoratets oppfølging av kommunenes arbeid med tiltaksutredninger
Miljødirektoratet kan etter forurensningsforskriften stille nærmere krav til utredninger av tiltak for lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet uttaler at det ser det som sin rolle å
overvåke hvilke kommuner som har utløst tiltaksutredningsplikten, og vurderer kontakten med kommunene som god.
En analyse av Miljødirektoratets korrespondanse med kommunene viser at direktoratet i perioden 2005–2008 var en aktiv pådriver overfor kommuner med brudd eller fare
for brudd på forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv.
90
Direktoratet varslet i 2008 også aktuelle kommuner og Klima- og miljødepartementet om at
utviklingen i konsentrasjonsnivåene av NO
2
viste liten reduksjon, og at det var fare for brudd på grenseverdien for NO
2
. Miljødirektoratet har i sin kommunikasjon uttrykt klare forventninger til at kommunene skal utarbeide tiltaksutredning og iverksette
tiltak for å overholde grenseverdiene. Direktoratet har understreket at det er kom- munens ansvar som forurensningsmyndighet å sørge for at det utarbeides tiltaks-
utredninger.
Analysen av korrespondansen med kommunene viser at direktoratet har hatt en mindre aktiv oppfølging av kommunene etter 2008. Miljødirektoratet bekrefter i inter-
vju at oppfølgingen av kommunene som burde ha utarbeidet tiltaksutredninger eller revidert eksisterende utredninger, har vært mindre systematisk i perioden 2008–2013.
Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet opplyser at det er lere årsaker til dette. Arbeidet med svevestøv var ifølge miljømyndighetene kommet godt i gang i de
leste kommunene. Å håndtere nitrogendioksidutfordringene krevde en bred og sam- mensatt virkemiddelbruk. Det ble i denne perioden derfor prioritert å arbeide med å
legge til rette for lere nye virkemidler.
I etterkant av saken med EFTAs overvåkingsorgan, ESA se faktaboks 8, det vil si 201314, har Miljødirektoratet gjennomført møter med lere av kommunene som har
overskredet grenseverdiene for svevestøv eller nitrogendioksid.
91
I forbindelse med ESA-saken ba Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å bistå departe-
mentet med å sørge for at kommunene utarbeidet nye tiltaksutredninger eller reviderte gamle.
92
Direktoratet sendte i 2014 vedtak om frist for å utarbeide nye tiltaksutred- ninger til Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad, Stavanger og Drammen.
93
Per 2015 har alle kommunene publisert nye tiltaksutredninger: Bergen NO
2
, 2014, Drammen PM
10
og NO
2
, 2015 FredrikstadSarpsborg PM
10
, 2014, OsloBærum PM
10
og NO
2
, 2015, Stavanger PM
10
og NO
2
, 2015 og Trondheim PM
10
og NO
2
, 2014. I tillegg har Grenland og Lillehammer kommuner vurdert behovet for nye tiltaks-
utredninger.
90 Se referanseliste brev. 91 Miljødirektoratet 2014a Dårlig luftkvalitet i større norske byer. Oppsummering av møter med byene. Brev til Klima- og
miljødepartementet 14.03.2014. 92 E-post fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet 03.04.2014. Arkivref.: 2014906.
93 Jf. Miljødirektoratet 2014e–j, se referanseliste.
77 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
Faktaboks 8 ESA-saken
I 2011 ble Norge klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA, av Norges Astma- og Allergiforbund NAAF på grunn av manglende overholdelse av luftkvalitetsdirektivet.
• Høsten 2013 åpnet ESA formell sak mot Norge. ESA påpeker brudd på grenseverdiene for NO
2
og svevestøv, men også manglende etterlevelse av kravene til innhold i tiltaksutredninger.
• Høsten 2014 besluttet ESA å gå videre med saken mot Norge.
Kilder: Advokatfirmaet Thommessen 2011; EFTA Surveillance Authority 2013
Både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet uttaler at de er kjent med at publiserte tiltaksutredninger i varierende grad oppfyller forurensningsforskriftens
minimumskrav. Miljødirektoratet peker på at direktoratet kan stille krav til tiltaks- utredninger, men ikke kreve at tiltak blir iverksatt innen gitte frister. I tillegg er EUs
luftkvalitetsdirektivs krav til innhold i tiltaksutredningene svært omfattende og kre- vende. Miljødirektoratet har bedt EU-kommisjonen sende et eksempel på en utred-
ning som tilfredsstiller kravene, men EU-kommisjonen hadde ingen slike eksempler å vise til.
Klima- og miljødepartementet uttaler at arbeidet med rapportering i forbindelse med ESA-saken har vist at det er avstand mellom EU-direktivets formelle krav og det
faktiske innholdet i tiltaksutredningene, spesielt når det gjelder vurderinger av tiltakenes efekt.
Miljødirektoratet uttaler at det tolker forurensningsforskriften slik at det er en forut- setning for å få gjennomført tiltak at tiltaksutredningen er politisk behandlet i kom-
munestyret, slik at handlingsplanen blir reell. Direktoratet opplyser at det varierer om tiltakene i tiltaksutredningene er politisk vedtatt eller ikke. Miljødirektoratet publiserte
høsten 2014 en ny veileder for tiltaksutredninger som blant annet anbefaler at alle forslag til tiltak i tiltaksutredningene skal vedtas politisk, og å revidere utredningen
ved behov hvert fjerde år, eller dersom gjennomførte tiltak ikke har sikret over- holdelse av øvre vurderingsterskler og grenseverdier i forskriften.
94
For øvrig uttaler Miljødirektoratet at det opplever lere punkter i forurensnings- forskriften som uklar og lite hensiktsmessig. Direktoratet har få muligheter til å
sanksjonere brudd på ulike krav i forskriften overfor kommunene. Forskriften er lite spesiikk når det gjelder hvor langt Miljødirektoratets myndighet går, og som konse-
kvens av dette er det uklart for direktoratet hvor tett de kan følge opp kommunene når det gjelder både måling av luftkvalitet og oppfølging av tiltaksutredninger. Direkto-
ratet peker på at dette gir lite forutsigbarhet i oppfølgingen av kommunene. Klima- og miljødepartementet viser i intervju til at Miljødirektoratet kan fastsette tvangsmulkt
dersom direktoratet i vedtak har stilt krav til tiltaksutredningene og disse kravene ikke overholdes. Denne muligheten er så langt ikke tatt i bruk.
5.4 Iverksetting av tiltak mot lokal luftforurensning
Ifølge forurensningsforskriften § 7-6 skal iverksatte tiltak sikre at grenseverdiene overholdes i minst tre år etter gjennomføring. Dersom iverksatte tiltak ikke sikrer
overholdelse, kan kommunen som forurensningsmyndighet pålegge ansvarlige anleggseiere å iverksette tiltak. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at lere anleggs-
eiere skal samarbeide om å gjennomføre tiltak.
94 Miljødirektoratet 2014b Lokal luftkvalitet: Tiltaksutredninger. Veileder 2522014.
78 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
5.4.1 Iverksatte tiltak mot svevestøv
En analyse av forurensningsnivået viser at kommunene som har utarbeidet utredning av tiltak mot svevestøv, i hovedsak har overholdt forurensningsforskriftens grensever-
dier. En gjennomgang av kommunenes årsrapporter for lokal luftkvalitet for årene 2005–2013 viser at kommuner som anbefaler tiltak mot svevestøv i tiltaksutrednin-
gene, eksempelvis redusert piggdekkandel, drifts- og vedlikeholdstiltak på vei og tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring, i all hovedsak gjennomfører tiltakene.
95
Per 2015 har Bergen og Oslo innført piggdekkgebyr.
Miljødirektoratet uttaler at kommunene har god kunnskap om virkemiddelpakken mot svevestøv piggdekkgebyr, støvdempende tiltak på veinettet og miljøfartsgrense, og
vurderer at kommunenes arbeid med tiltaksutredningene har bidratt godt til å redusere svevestøvnivåene. Statens vegvesen uttaler at de reduserer luftforurensningen fra det
statlige veinettet med vasking, salting og nedsatt fartsgrense, men siden disse veiene i de store byene utgjør en relativt liten andel av det totale veinettet, er det viktig at fyl-
keskommunene og kommunene følger opp på resten av veinettet.
Bruk av pålegg for å iverksette tiltak mot svevestøv i Trondheim
Trondheim overskred grenseverdien for svevestøv nesten hvert år etter at tiltaksutred- ningen for svevestøv ble publisert i 2005. I 2012 påla Trondheim kommune Statens
vegvesen Region midt å iverksette tiltak mot svevestøv. Pålegget førte ikke til at det ble iverksatt tiltak, og Miljødirektoratet påla i 2013 alle anleggseierne å samarbeide
om å iverksette tiltak, se faktaboks 9.
Faktaboks 9 Bruk av pålegg for å nå grenseverdien for svevestøv i Trondheim Eksempel 1 Trondheim kommune
Trondheim kommune søkte i 2008 om å avvikle piggdekkgebyrordningen. I 2010 godkjente Veg- direktoratet avvikling av piggdekkgebyr i Trondheim under forutsetning av at kommunen fulgte opp
luftkvalitetsmålinger og eventuelt gjeninnførte gebyret.
Trondheim kommune varslet i 2012 Statens vegvesen Region midt om pålegg om å iverksette tiltak mot svevestøv som følge av gjentatte overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Varselet førte
ikke fram fordi Statens vegvesen og Trondheim kommune var uenige om hvilke tiltak som burde iverk- settes og ville ha effekt. Trondheim kommune ønsket økt renhold på statlige veistrekninger, og det var
ikke politisk lertall i kommunen for å innføre piggdekkgebyr. Statens vegvesen mente at problemet var den høye piggdekkandelen. Det var ifølge Vegvesenet behov for en samlet innsats fra alle
anleggseierne på å bedre vintervedlikehold, økt renhold og gjeninnføring av piggdekkgebyret.
Etter et første varsel om pålegg om samarbeid påla Miljødirektoratet i 2013 Trondheim kommune, Statens vegvesen og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag å samarbeide og utarbeide en felles handlings-
plan med tiltak for å redusere svevestøvnivåene. Handlingsplanen ble overlevert i juli 2013, men var ifølge Miljødirektoratet mangelfull fordi den ikke synliggjorde hvordan tiltakene skulle gjen-
nomføres og sikre at grenseverdiene ble nådd. I tillegg inneholdt ikke tiltaksplanen nye tiltak. I sin vurdering av handlingsplanen ba Miljødirektoratet om å vurdere å gjeninnføre piggdekkgebyr
dersom de anbefalte tiltakene ikke ville være tilstrekkelige.
Referat fra etatsstyringsmøte Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet, 03.11.2010. Klima- og forurensningsdirektoratet 2013 Brudd med forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet. Varsel om pålegg til
anleggseiere om å samarbeide. Brev til Trondheim kommune, Statens vegvesen Region midt og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, 25.02.2013.
Trondheim kommune 2013 Svar – brudd med forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet – pålegg til anleggseiere om å samarbeide. Brev til Klima- og forurensningsdirektoratet, 01.07.2013.
Miljødirektoratet 2013 Brudd på forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet. Brev til Trondheim kommune, Statens vegvesen Region midt og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, 29.10.2013.
95 Alle kommuner rapporterer ikke om iverksatte tiltak i årsrapportene om lokal luftkvalitet.
