Nasjonale mål og forskriftsfestede krav til lokal luftkvalitet

54 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport 4 I hvilken grad er status og utvikling for lokal luftkvalitet i samsvar med nasjonale mål? Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre siden 1990-tallet, men det er fremdeles for høye konsentrasjonsnivåer av svevestøv og nitrogendioksid i norske kommuner og byområ- der. I perioden 2005–2013 er svevestøvnivåene redusert i lere av de undersøkte kom- munene, mens nivåene av nitrogendioksid i samme periode har vært stabile i ire av de fem største kommunene. 44 Faktaboks 1 Svevestøv, nitrogenoksid og betydningen av meteorologisk variasjon for konsentrasjonen av forurensning i luft Svevestøv Svevestøv er partikler som kan holde seg svevende i luften over lang tid. PM 10 er betegnelsen på partikler med diameter under 10 mikrometer. Nitrogenoksider Nitrogenmonoksid NO og nitrogendioksid NO 2 er reaktive gasser som dannes ved høy temperatur, for eksempel i forbrenningsprosesser. NO omdannes til NO 2 i nærvær av ozon. Betydningen av meteorologisk variasjon Både utslippsfaktorer og klimatiske og topograiske forhold påvirker konsentrasjonen av forurensning i luft. Fra et år til et annet vil endringer i konsentrasjonsnivå som oftest i større grad skyldes vær- forhold enn endringer i utslippsnivå. Jo kortere tidshorisonten er, jo større betydning vil naturlig variasjon i meteorologiske forhold ha for konsentrasjonsnivået. Kilder: Norsk institutt for luftforskning 2012, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet 2013 Den dominerende kilden til lokal luftforurensning i norske kommuner er veitraikken, i form av asfaltstøv som følge av bruk av piggdekk og eksos. I Oslo bidrar utslipp fra eksos og oppvirvling av veistøv med nesten halvparten av svevestøvkonsentra- sjonene. 45 Nær 30 prosent av konsentrasjonsbidragene kommer fra omkringliggende byområder, som traikkutslipp fra sentrale innfartsårer. Utslipp av nitrogendioksid kommer i hovedsak av eksosutslipp fra dieseldrevne kjøretøy. 46 Andel av antall kjørte kilometer er relativt likt fordelt mellom bensinbiler og dieselkjøretøy person- og varebiler, samt tungtransport, men dieselkjøretøy står for i overkant av 80 prosent av utslippene. 47

4.1 Svevestøv PM

10 : Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål i perioden 2005–2014 Forurensningsnivået av svevestøv overvåkes i henhold til årlige gjennomsnittsnivåer og gjennomsnittlig døgnkonsentrasjoner. De høyeste konsentrasjonene av svevestøv forekommer som oftest om vinteren og våren. 48 Høye konsentrasjoner kan også fore- komme om høsten, spesielt dersom piggdekksesongen starter mens veiene fortsatt er uten snødekke. 44 Norsk institutt for luftforskning 2012. Vurdering av luftkvalitet: Måledataanalyse og litteraturstudie. OR 422012. Ifølge NILU er det nødvendig med lengre tidsserier og lere målestasjoner for å trekke sikre konklusjoner om kvantiiserte trender. 45 Miljødirektoratet 2014c Grenseverdier og nasjonale mål: Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. M-129 – 2014. 46 Langtransportert forurensning kan også bidra. 47 Transportøkonomisk institutt 2011. NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. TØI-rapport 11682011. 48 Oslo, Trondheim, Bergen, Lillehammer, Stavanger og Skien inngikk i studien NILU 2012. 55 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport Eksponering for svevestøv kan gi negative helseefekter i befolkningen, jf. faktaboks 2. Faktaboks 2 Mulige negative helsevirkninger av eksponering for svevestøv PM 10 Hva innebærer ulike årsgjennomsnitt av svevestøv? Ifølge Folkehelseinstituttet tyder studier på • at et årsgjennomsnitt på 20 µgm 3 er lavt nok til at det ikke er stor risiko for negative helsevirkninger • at det er økt forekomst av respiratoriske sykdommer ved årsgjennomsnitt mellom 18 og 68 µgm 3 • at det er sammenheng mellom langvarig eksponering og hjertesykdom ved årsgjennomsnitt mellom 20 og 30 µgm 3 Beregninger gjennomført av Folkehelseinstituttet anslår at en reduksjon av årsgjennomsnittet for svevestøv med 1 µgm 3 gir minst 54 sparte kvalitetsjusterte leveår i en befolkning på 100 000 personer. Hva innebærer ulike døgnkonsentrasjoner av svevestøv? Ifølge Folkehelseinstituttet tyder studier på at det er • økning i sykehusinnleggelser for luftveissykdommer ved kortvarige økninger av svevestøv i konsentrasjonsområdet 25–30 µgm 3 • økte betennelsesreaksjoner hos friske personer ved eksponering for 70 µgm 3 over to timer i veitunnel Kilder: Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet 2013, Miljødirektoratet 2013 Studier viser at det kan forekomme negative helseefekter i befolkningen ved eksponering for årlige gjennomsnittsnivåer høyere enn 20 µgm 3 . Folkehelseinstituttet anbefaler at årsgjennomsnittet av svevestøv ikke skal overstige dette nivået. Folke- helseinstituttet anbefaler i tillegg at gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon av svevestøv ikke skal overstige 30 µgm 3 . Barn er spesielt sårbare for luftforurensning. Forurensningsnivåene av svevestøv og nitrogendioksid er i flere norske kommuner høyere enn nivåene Folkehelseinstituttet anser som trygge for alle. Foto: Trygve Solheim Samferdsel 56 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport I det følgende presenteres status for årsgjennomsnitt for svevestøv, og deretter for gjennomsnittlige døgnkonsentrasjoner.

4.1.1 Måloppnåelse av grenseverdi for årsgjennomsnitt av svevestøv

Årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av svevestøv i norske kommuner har i perioden 2005–2014 variert mellom 20 og 30 µgm 3 , det vil si under forurensningsforskriftens grenseverdi på 40 µgm 3 . Figur 2 viser høyeste observerte årsgjennomsnitt av sveve- støv i de 14 undersøkte kommunene for perioden 2005–2014. Figur 2 Høyeste årsgjennomsnitt av svevestøv i 14 kommuner i perioden 2005–2014. Forurensningsforskriftens grenseverdi rød linje og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterium grønn linje er angitt 5 10 15 20 25 30 35 40 Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Grenland Kristiansand Lillehammer 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2008 2010 2011 2012 2013 2014 2007 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2005 2011 2012 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 5 10 15 20 25 30 35 40 Mo i Rana Moss Oslo Stavanger Tromsø Trondheim Ålesund 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2011 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2007 2014 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2006 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Svevestøv PM 10 µgm 3 Svevestøv PM 10 µgm 3 Kilde: Sentral database for luftovervåking, NILU 2014 Det går fram av igur 2 at forurensningsforskriftens grenseverdi for årsgjennomsnitt av svevestøv rød linje er overholdt med god margin i alle kommunene i årene 2005–2014. I senere år har forurensningsnivået generelt vært høyest i Drammen, Fredrikstad, Grenland, Oslo, Stavanger og Trondheim.