57 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
Figuren viser videre at variasjoner i årlige gjennomsnittsnivåer ikke følger en klar tendens i alle kommunene. Ifølge NILU 2012 skyldes variasjoner i konsentrasjons-
nivå fra et år til et annet som regel meteorologiske forhold. For å vurdere utvikling over tid er det derfor nødvendig med lange tidsserier som tar hensyn til meteorologi.
Figuren viser at det i perioden er antydning til reduserte svevestøvnivåer i sju kommu- ner: Bergen, Bærum, Fredrikstad, Grenland, Lillehammer, Oslo og Mo i Rana. Oslo
kan også vise til en relativt klar reduksjon av svevestøvnivåene ved lere målestasjoner i perioden, jf. vedlegg 2. For Tromsø er det ikke grunnlag for å trekke sikre
konklusjoner om en langtidstendens.
49
Forurensningsnivået av svevestøv synes å være mer eller mindre stabilt i de fem øvrige kommunene: Drammen, Fredrikstad, Kristian-
sand, Trondheim og Ålesund.
Forurensningsnivået sammenlignet med Folkehelseinstituttets anbefalinger for årsgjennomsnitt
Folkehelseinstituttet anbefaler at årlige gjennomsnittsnivåer av svevestøv ikke skal overstige 20 µgm
3
. Anbefalingen er betydelig strengere enn forurensningsforskriftens grenseverdi. Det går fram av igur 2 at nesten samtlige kommuner i senere år har
høyere forurensningsnivåer enn 20 µgm
3
grønn linje. Unntakene er Bærum, Moss, Tromsø og Ålesund.
4.1.2 Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål for døgnkonsentrasjoner av svevestøv
De høyeste gjennomsnittlige døgnkonsentrasjonene av svevestøv varierer mellom 75 og 175 µgm
3
, men det er som oftest få døgn i året med slike konsentrasjonsnivåer. De leste kommunene har færre enn 15 døgn i året med konsentrasjonsnivåer over
75 µgm
3
.
Ifølge forurensningsforskriftens grenseverdi skal svevestøvnivået ikke overstige 50 µgm
3
i lere enn 35 døgn i året. Ifølge det nasjonale målet for svevestøv skal s vevestøvnivået ikke overstige 50 µgm
3
i lere enn sju døgn i året. Figur 3 viser antall døgn med svevestøvnivåer over 50 µgm
3
i 14 kommuner i perioden 2005–2014.
49 Konsentrasjonsnivåene er i gjennomsnitt lavere ved Tverrforbindelsen enn ved Hansjordnesbukta. Det er ikke tilstrekkelig datadekning ved Hansjordnesbukta til å belyse årsgjennomsnitt av svevestøv i senere år.
Rengjøring av veien gjennom Kannik i Stavanger. Flere kommuner har gjennomført drifts- og vedlike- holdstiltak på vei for å redusere konsentrasjonsnivåene av svevestøv.
Foto: Ole Andreas Bø NRK
58 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
Figur 3 Antall døgn med svevestøvnivåer over 50 µgm
3
for 14 kommuner i perioden 2005–2014. Forurensningsforskriftens grenseverdi rød linje og nasjonalt mål blå linje er angitt
24 20
17 13
35 23
9 13
17 23
10 3
1 30
13 10
19 22
38
15 27
41
26 37
22 37
13 30
25 30
21 15
26 29
16 11
7 21
7 44
26 13
2020 26
21 12
18
10 20
30 40
Bergen Bærum
Drammen Fredrikstad
Grenland Kristiansand Lillehammer
2005 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
2007 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014
2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
38 32
30
14 12
36
16 10
47
21 14
21 15
1011 25
13 2526
2120 51
16 38
23 1515
41 31
4243 51
44
20 9
18 2524
22 17
22 26
10 20
30 40
50
Mo i Rana Moss
Oslo Stavanger
Tromsø Trondheim
Ålesund
2007 2008 2009 2010 2011 2012
2013 2014 2011
2005 2006 2007 2008 2009 2010
2011 2012 2013 2014
2009 2010 2011
2012 2013 2014 2007 2008
2009 2014 2007 2008 2009
2010 2011 2012 2013 2014
2005 2006 2008 2009 2010
2011 2012 2013
Antall døgn PM
10
50 µgm
3
Antall døgn PM
10
50 µgm
3
34
34 33
6 6
5
Kilde: Miljødirektoratet, 2015
Som det går fram av igur 3, har 8 av 14 kommuner brutt forurensningsforskriftens grenseverdi for døgnkonsentrasjon av svevestøv i perioden 2005–2014.
50
I 2013 forekom det brudd på grenseverdien i Drammen, Fredrikstad og Stavanger. Også
Oslo brøt grenseverdien i 2013 ved én målestasjon.
51
De senere årene er det bare Trondheim og Fredrikstad som overskrider grenseverdien gjentatte ganger.
Figur 3 viser at de leste kommunene har mellom 20 og 30 døgn i året med mer enn 50 µgm
3
svevestøv, og overskrider dermed det nasjonale målet blå linje. Bare tre av kommunene Bærum, Moss og Kristiansand har svevestøvkonsentrasjoner over tid
som er nær det nasjonale målet. Det kan videre leses av iguren at antall døgn med svevestøvnivåer over 50 µgm
3
har blitt gradvis færre i noen kommuner, som Bergen, Lillehammer og Tromsø. I andre
kommuner synes forurensningsnivået å være mer stabilt, som Ålesund, Grenland og Trondheim. Figuren viser imidlertid at det kan være store variasjoner fra år til år i
antall døgn med forurensningsnivåer over 50 µgm
3
. Korttidskonsentrasjoner er mer
50 I 2006 hadde Mo i Rana 87 døgn med svevestøvnivåer over 50 µgm
3
. Observasjonen er utelatt fra iguren av hensyn til framstilling.
51 Se vedlegg 2, igur 13.
59 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
sårbare for meteorologisk variasjon enn årlige gjennomsnittskonsentrasjoner.
52
Eksempelvis har Fredrikstad brutt grenseverdien annethvert år i perioden 2008–2013. Drammen og Stavanger er eksempler på kommuner der grenseverdien er overholdt i
store deler av perioden, men der brudd forekommer i 2013. I 2013 hadde Drammen og Stavanger henholdsvis 17 og 30 lere døgn med svevestøvnivåer over
50 µgm
3
enn året før.
Forurensningsnivået sammenlignet med Folkehelseinstituttets anbefalinger for gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon
Folkehelseinstituttet anbefaler at gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon av svevestøv ikke skal overstige 30 µgm
3
. Analyser viser at forurensningsnivået av svevestøv er høyere enn dette nivået mellom 50 og 100 dager i året i nesten alle kommunene.
53
4.2 Nitrogendioksid NO
2
: Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål i perioden 2005–2014
Forurensningsnivået av nitrogendioksid skal overvåkes i henhold til årlige gjennom- snittsnivåer og gjennomsnittlige timekonsentrasjoner. Analyser gjennomført av NILU
2012 av luftforurensningen i Oslo, Bergen og Trondheim viser at de høyeste konsentrasjonsnivåene av NO
2
som oftest forekommer om vinteren og i løpet av morgen- og ettermiddagstimene, det vil si i rushtida.
Eksponering for nitrogendioksid kan utløse negative helseefekter i befolkningen, jf. faktaboks 3.
Faktaboks 3 Mulige negative helsevirkninger av eksponering for nitrogendioksid Hva innebærer ulike årsgjennomsnitt av NO
2
?
Ifølge Folkehelseinstituttet tyder studier på at • et årsgjennomsnitt på 40 µgm
3
er lavt nok til at det ikke er stor risiko for negative helsevirkninger
Hva innebærer ulike korttidskonsentrasjoner av NO
2
?
Ifølge Folkehelseinstituttet tyder studier på at • 95 prosent av befolkningen vil oppleve at luften er forurenset ved NO
2
-nivåer over 100 µgm
3
• det er forsterket allergisk respons mot pollen hos astmatikere som blir eksponert for nivåer over 300 µgm
3
i 30 minutter • det har effekt på lungefunksjonen hos astmatikere når de blir eksponert for nivåer over 400 µgm
3
i over en time
Kilde: Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet 2013
Folkehelseinstituttet anbefaler at årlige gjennomsnittsnivåer av nitrogendioksid ikke skal overstige 40 µgm
3
, og at gjennomsnittlige timekonsentrasjoner ikke skal over- stige 100 µgm
3
.
4.2.1 Måloppnåelse av grenseverdi for årsgjennomsnitt av nitrogendioksid
Årlige gjennomsnittsnivåer av nitrogendioksid varierer i norske kommuner mellom 30 og 60 µgm
3
. De høyeste forurensningsnivåene forekommer i de fem største kommunene. Forurensningsforskriftens grenseverdi for årsgjennomsnitt av nitrogen-
dioksid er 40 µgm
3
. Figur 4 viser de høyeste årsgjennomsnittene av nitrogendioksid i
52 Norsk institutt for luftforskning 2012. Vurdering av luftkvalitet. 53 Se vedlegg 2, tabell 11.
