Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål for timekonsentrasjoner av nitrogendioksid

69 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport Datadekningen ved målestasjonene er avgjørende for å kunne fastslå de reelle nivåene av forurensningen. Analyse av måledata viser at det er varierende datadekning ved enkelte målestasjoner i noen kommuner. I de leste kommunene er det tilstrekkelig datadekning ved minst én målestasjon. I Tromsø er det i perioden 2005–2013 til- strekkelig datadekning bare i 2007 til å kunne si noe om konsentrasjonsnivået av nitrogendioksid. Også Kristiansand og Stavanger har varierende datadekning for målinger av nitrogendioksid. Miljødirektoratet uttaler i intervju at det er kjent med at datadekningen er for lav enkelte år ved lere målestasjoner. Årsaken til dette er tekniske utfordringer med enkeltinstrumenter ogeller manglende regelmessig ved- likehold av målestasjonene. Nesten samtlige av de 14 kommunene som overvåker luftforurensningen opplyser i spørreundersøkelsen å ha hatt utfordringer med drift og vedlikehold av målestasjonene i perioden 2005–2013. Kommunenes kommentarer støtter Miljødirektoratets vurdering av årsakene til lav datadekning. Analyse av dokumentasjon fra Miljødirektoratet viser at direktoratet i perioden 2005–2009 fulgte opp kommuner med utilstrekkelig datafangst for svevestøv ved å stille krav om at det ble etablert målestasjoner, kvalitetssikringssystem og rapporterings- rutiner. Direktoratet har også varslet enkelte kommuner om pålegg og pålagt kom- muner å oppfylle rapporteringsforpliktelsene etter forskriften. 77 Miljødirektoratet uttaler at det for å sørge for tilstrekkelige målinger mv. har direkte kontakt med kommunene, også via Nasjonalt referanselaboratorium for luft. Blant annet mottar Miljødirektoratet kvartalsvise rapporter om status i kommunene for datakvalitet og rapportering fra det nasjonale referanselaboratoriet, og videreformidler dette til kommunene for oppfølging av mangler. Miljødirektoratet uttaler videre at det i de seneste årene ikke har fulgt opp lav data- dekning i kommunene. Etter direktoratets vurdering er det bare Tromsø og Kristian- sand som har systematiske brudd på datafangstkravet. Miljødirektoratet varslet i 2014 Tromsø om tvangsmulkt. 78 Miljødirektoratet understreker at det er nødvendig å kombinere målinger med modell- beregninger for å få et fullstendig bilde av forurensningssituasjonen i en by eller kommune. Direktoratet viser til at det er etablert en strategi for utvikling av et nasjo- nalt beregningsverktøy som har som mål å øke bruken av og kvaliteten på modell- beregninger. En første versjon av beregningsverktøyet skal etter planen tas i bruk i 2017. Det går fram av strategien at det blant annet er behov for bedre kunnskap om efekt av tiltak, og at få kommuner benytter beregningsverktøy i forvaltningen av lokal luftkvalitet. 79 Per januar 2015 var det gjennomført en ny kartlegging av luftkvaliteten i norske kommuner. 80 Ifølge kartleggingen står mange lere kommuner og tettsteder enn de som per 2014 overvåker luftkvaliteten, i fare for å overskride grenseverdiene ogeller overskrider øvre vurderingsterskel for både nitrogendioksid og svevestøv. Kartleg- gingen viser også at lere kommuner og tettsteder har forurensningsnivåer over nedre vurderingsterskel, noe som kan utløse krav om måling av luftkvaliteten. Faktaboks 6 gir en oversikt over hvilke kommuner som per 2014 ikke overvåkte luft- kvaliteten, men som i kartleggingsstudien er vurdert å ha forurensningsnivåer over 77 Se referanseliste brev for korrespondanse mellom Statens forurensningstilsyn og kommunene. 78 Miljødirektoratet understreker at direktoratet ikke har mulighet til å pålegge tilstrekkelig datafangst på andre stasjoner enn de som inngår i minimumskravet til antall målestasjoner. 79 Klima- og forurensningsdirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet 2012 Strategi for å etablere bedre beregningsverktøy og resultatoppfølging knyttet til luftforurensning. 80 Norsk institutt for luftforskning 2014. Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk. OR 472014. 70 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport nedre eller øvre vurderingsterskel, eller hvor det er fare for overskridelse av grense- verdiene. Faktaboks 6 Resultater fra kartleggingsstudie av luftkvaliteten Nitrogendioksid NO 2 Fare for å overskride grenseverdiene Moss og Tønsberg Forurensningsnivåer over øvre vurderingsterskel Halden, Hamar, Harstad og Narvik Forurensningsnivåer over nedre vurderingsterskel Bodø, Brumunddal, Gjøvik, Hammerfest, Mo i Rana, Levanger og Sandefjord Svevestøv PM 10 Fare for å overskride grenseverdiene Halden, Tønsberg og Sandefjord Forurensningsnivåer over øvre vurderingsterskel Brumunddal, Hamar og Kristiansund Forurensningsnivåer over nedre vurderingsterskel Askim, Gjøvik, Haugesund, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger, Molde, Mosjøen, Lillesand, Ski og Ås Kilde: Norsk institutt for luftforskning 2015 Det går fram av faktaboks 6 at ytterligere 25 kommuner har forurensningsnivåer som minst overskrider nedre vurderingsterskel for enten svevestøv ogeller nitrogen- dioksid. 81 Miljødirektoratet opplyser at de i 2015 har fulgt opp resultatene fra kart- leggingsstudien ved å måle luftkvaliteten midlertidig i de anbefalte områdene for å kunne vurdere behov for etablering av permanente målestasjoner. Arbeidet skal ferdigstilles i 2016.

5.3 Myndighetenes arbeid med tiltaksutredninger for lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriften stiller krav om å utrede tiltak for lokal luftkvalitet dersom målinger viser at det er fare for å overskride én eller lere av grenseverdiene i foru- rensningsforskriften, det vil si ved overskridelser av øvre vurderingsterskel, jf. punkt 3.3.1. Miljødirektoratet opplyser at det er krav om å utarbeide tiltaksutredning dersom øvre vurderingsterskler er overskredet i tre år i løpet av en femårsperiode. 82 Kommunen er ifølge forurensningsforskriften ansvarlig for å utrede tiltak i samråd med berørte anleggseiere. Utredningen skal sendes Miljødirektoratet innen to år etter at plikten er utløst. Miljødirektoratet kan ifølge forurensningsforskriften stille nærmere krav til utredningene. Forurensningsforskriften stiller ikke krav til når en tiltaksutredning bør revideres. Miljødirektoratet opplyser at en tiltaksutredning bør revideres dersom gjennomførte tiltak ikke har sikret overholdelse av øvre vurderingsterskel og grenseverdiene i f orskriften.

5.3.1 Krav om tiltaksutredning for svevestøv i 12 kommuner

Analyse av måledata viser at det i perioden 2005–2014 er utløst krav om tiltaksutred- ning for svevestøv i 12 av de 14 kommunene som overvåker svevestøvnivåene. 83 Tabell 5 viser hvilke år kommunene overskrider øvre vurderingsterskel og grense- verdier for svevestøv i perioden 2005–2014. Tabellen viser også hvilket år kom- munen har publisert tiltaksutredning TU. 81 Se for øvrig vedlegg 3, tabell 13. 82 Miljødirektoratet viser til EU-direktiv 200850EC, annex2, bokstav B, og kommentarer til forurensningsforskriften § 7-7. 83 Se vedlegg 3, igur 15 og 16. 71 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport Tabell 5 Oversikt over hvilke kommuner som har utløst plikt om tiltaksutredning for svevestøv, og hvilke som har publisert tiltaksutredning i perioden 2005–2013 Svevestøv 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Har utløst krav om tiltaksutredning per 1. januar 2015 Bergen TU Bærum TU Oslo Bærum Drammen TU Fredrikstad TU Grenland TU TU Lillehammer Mo i Rana TU TU Oslo TU Oslo Bærum Tromsø TU Trondheim TU TU Stavanger TU Ålesund Har ikke utløst krav om tiltaksutredning per 1. januar 2015 Kristiansand Moss n Overskridelse av grenseverdi n Overskridelse av øvre vurderingsterskel n Ingen overskridelser n Ikke datamålinger TU Tiltaksutredning for svevestøv publisert Kun basert på analyser av døgnkonsentrasjoner, se tabell 1 med forklaring. Tabell 5 viser at 10 av 12 kommuner med krav om å utarbeide tiltaksutredning for svevestøv, har publisert en slik utredning i perioden 2005–2014. Av de ti kommunene som har publisert tiltaksutredning, har seks kommuner Bergen, Grenland, Mo i Rana, OsloBærum og Stavanger både publisert utredninger og oppdatert disse i tide, jf. kravene i forskriften. Tre kommuner Drammen, Fredrikstad og Trondheim har utarbeidet eller revidert eksisterende utredninger for seint. For Drammen burde ny eller revidert tiltaksutredning foreligget senest i 2014, for Fredrikstad senest i 2012 og for Trondheim senest i 2010. Lillehammer og Ålesund har ikke publisert tiltaksutred- ninger for svevestøv til tross for vedvarende overskridelser av øvre vurderingsterskel. 84 Hva gjelder Tromsø kommune, er kravet utløst i 2007 på grunn av overskridelse av grenseverdi. For senere år er datadekningen for lav til å kunne vurdere om det er krav om utredning. Miljødirektoratet opplyser at Drammen, OsloBærum og Stavanger i 2015 publiserte nye tiltaksutredninger for svevestøv. Direktoratet opplyser også at Grenland og Lillehammer kommuner har levert vurderinger av luftkvalitetssituasjonen. Grenland har vurdert det som sannsynlig at kommunen vil kunne overskride grenseverdien i framtiden, og direktoratet har derfor sendt vedtak om å revidere tiltaksutredning med frist 2016. Lillehammer har vurdert det som lite sannsynlig at kommunen vil over- skride grenseverdien. Direktoratet opplyser i tillegg at det følger opp Ålesund fordi kommunen ikke oversendte en vurdering av luftkvalitetssituasjonen innen fristen våren 2015 84 Lillehammer opplyser å ha utarbeidet en forenklet tiltaksutredning for svevestøv i tidligere år.