Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål for timekonsentrasjoner av nitrogendioksid
69 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
Datadekningen ved målestasjonene er avgjørende for å kunne fastslå de reelle nivåene av forurensningen. Analyse av måledata viser at det er varierende datadekning ved
enkelte målestasjoner i noen kommuner. I de leste kommunene er det tilstrekkelig datadekning ved minst én målestasjon. I Tromsø er det i perioden 2005–2013 til-
strekkelig datadekning bare i 2007 til å kunne si noe om konsentrasjonsnivået av nitrogendioksid. Også Kristiansand og Stavanger har varierende datadekning for
målinger av nitrogendioksid. Miljødirektoratet uttaler i intervju at det er kjent med at datadekningen er for lav enkelte år ved lere målestasjoner. Årsaken til dette er
tekniske utfordringer med enkeltinstrumenter ogeller manglende regelmessig ved- likehold av målestasjonene. Nesten samtlige av de 14 kommunene som overvåker
luftforurensningen opplyser i spørreundersøkelsen å ha hatt utfordringer med drift og vedlikehold av målestasjonene i perioden 2005–2013. Kommunenes kommentarer
støtter Miljødirektoratets vurdering av årsakene til lav datadekning.
Analyse av dokumentasjon fra Miljødirektoratet viser at direktoratet i perioden 2005–2009 fulgte opp kommuner med utilstrekkelig datafangst for svevestøv ved å
stille krav om at det ble etablert målestasjoner, kvalitetssikringssystem og rapporterings- rutiner. Direktoratet har også varslet enkelte kommuner om pålegg og pålagt kom-
muner å oppfylle rapporteringsforpliktelsene etter forskriften.
77
Miljødirektoratet uttaler at det for å sørge for tilstrekkelige målinger mv. har direkte kontakt med
kommunene, også via Nasjonalt referanselaboratorium for luft. Blant annet mottar Miljødirektoratet kvartalsvise rapporter om status i kommunene for datakvalitet og
rapportering fra det nasjonale referanselaboratoriet, og videreformidler dette til kommunene for oppfølging av mangler.
Miljødirektoratet uttaler videre at det i de seneste årene ikke har fulgt opp lav data- dekning i kommunene. Etter direktoratets vurdering er det bare Tromsø og Kristian-
sand som har systematiske brudd på datafangstkravet. Miljødirektoratet varslet i 2014 Tromsø om tvangsmulkt.
78
Miljødirektoratet understreker at det er nødvendig å kombinere målinger med modell- beregninger for å få et fullstendig bilde av forurensningssituasjonen i en by eller
kommune. Direktoratet viser til at det er etablert en strategi for utvikling av et nasjo- nalt beregningsverktøy som har som mål å øke bruken av og kvaliteten på modell-
beregninger. En første versjon av beregningsverktøyet skal etter planen tas i bruk i 2017. Det går fram av strategien at det blant annet er behov for bedre kunnskap om
efekt av tiltak, og at få kommuner benytter beregningsverktøy i forvaltningen av lokal luftkvalitet.
79
Per januar 2015 var det gjennomført en ny kartlegging av luftkvaliteten i norske kommuner.
80
Ifølge kartleggingen står mange lere kommuner og tettsteder enn de som per 2014 overvåker luftkvaliteten, i fare for å overskride grenseverdiene ogeller
overskrider øvre vurderingsterskel for både nitrogendioksid og svevestøv. Kartleg- gingen viser også at lere kommuner og tettsteder har forurensningsnivåer over nedre
vurderingsterskel, noe som kan utløse krav om måling av luftkvaliteten.
Faktaboks 6 gir en oversikt over hvilke kommuner som per 2014 ikke overvåkte luft- kvaliteten, men som i kartleggingsstudien er vurdert å ha forurensningsnivåer over
77 Se referanseliste brev for korrespondanse mellom Statens forurensningstilsyn og kommunene. 78 Miljødirektoratet understreker at direktoratet ikke har mulighet til å pålegge tilstrekkelig datafangst på andre stasjoner enn de
som inngår i minimumskravet til antall målestasjoner. 79 Klima- og forurensningsdirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet 2012 Strategi for å etablere
bedre beregningsverktøy og resultatoppfølging knyttet til luftforurensning. 80 Norsk institutt for luftforskning 2014. Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av
soneinndeling og av eksisterende målenettverk. OR 472014.
70 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
nedre eller øvre vurderingsterskel, eller hvor det er fare for overskridelse av grense- verdiene.
Faktaboks 6 Resultater fra kartleggingsstudie av luftkvaliteten Nitrogendioksid NO
2
Fare for å overskride grenseverdiene Moss og Tønsberg
Forurensningsnivåer over øvre vurderingsterskel Halden, Hamar, Harstad og Narvik
Forurensningsnivåer over nedre vurderingsterskel
Bodø, Brumunddal, Gjøvik, Hammerfest, Mo i Rana, Levanger og Sandefjord
Svevestøv PM
10
Fare for å overskride grenseverdiene Halden, Tønsberg og Sandefjord
Forurensningsnivåer over øvre vurderingsterskel Brumunddal, Hamar og Kristiansund
Forurensningsnivåer over nedre vurderingsterskel
Askim, Gjøvik, Haugesund, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger, Molde, Mosjøen, Lillesand, Ski og Ås
Kilde: Norsk institutt for luftforskning 2015
Det går fram av faktaboks 6 at ytterligere 25 kommuner har forurensningsnivåer som minst overskrider nedre vurderingsterskel for enten svevestøv ogeller nitrogen-
dioksid.
81
Miljødirektoratet opplyser at de i 2015 har fulgt opp resultatene fra kart- leggingsstudien ved å måle luftkvaliteten midlertidig i de anbefalte områdene for å
kunne vurdere behov for etablering av permanente målestasjoner. Arbeidet skal ferdigstilles i 2016.