Arealutvikling i de største byområdene

93 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport Figur 10 Faser og prosesser i en konseptvalgutredning Status og situasjon Interessent- analyse Primære interessenter Andre interessenter Analyse av behov Prosjekt- utløsende behov Viktige behov Andre behov Mål- formulering Samfunnsmål Effektmål Krav- formulering Absolutte krav Viktige krav Andre krav Konseptuvtikling Krav oppfylt? Samfunnsøkonomisk vurdering og sammenligning BEHOV MÅL KRAV KONSEPTANALYSE Anbefaling Forkast konsept NEI JA Indikatorer Kilde: Grytbakk 2014 Behovsanalysen drøfter behov for utvikling av transportsystemet i et bredt perspektiv gjennom analyse av behov fra ire innfallsvinkler: nasjonale behov, lokale og regionale behov, etterspørselsbaserte behov og interessegruppers behov. 134 Prosjektutløsende behov er detde viktigste behovene, og kan eksempelvis være behov for framkomme- lighet eller behov for å redusere miljøskadelige virkninger av traikk. Interessentene kan være traikanter, beboere, astmatikere, barnehager, skoler mv. Det prosjektutløsende behovet gir opphav til prosjektets mål, det vil si hva en vil oppnå med ny transportløsning. Samfunnsmål beskriver virkninger for samfunnet, mens efektmål beskriver virkninger for brukerne. 135 Samfunnsmål kan være bedre miljø, mens efektmål kan være bedre framkommelighet for syklende eller redusert reisetid i kollektivtraikken. Videre formuleres krav til de ulike transportløsningene, det vil si hvilke samfunnsmål, efektmål, lovverk og retningslinjer som skal etter- leves. 136 Eksempel på krav er at kollektivandelen skal øke, eller at lokal luftkvalitet ikke skal forverres. Krav som er forankret i lover og forskrifter, gjelder uansett, som for eksempel miljøkrav knyttet til støy og luftforurensning. I konseptanalysen utarbeides alternative transportløsninger som svar på det identiiserte behovet, målene og transportløsningenes konsekvenser. Det er krav om at ett av alternativene skal være en videreføring av dagens situasjon, sammenlignet med minst to alternative transportløsninger. Det utføres en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene. 137 Valgene som tas i ulike faser av planleggingen av transportløsninger for større byområder, får direkte eller indirekte innvirkning på miljøet, og dermed også på den lokale luftkvaliteten. I perioden 2007–2014 er det gjennomført konseptvalgutredninger og ekstern kvalitets- sikring for de ni større byområdene som inngår i undersøkelsen, jf. tabell 2. 134 Finansdepartementet 2010a Utarbeidelse av KVUKL dokumenter. 135 Transportøkonomisk institutt 2009 Konseptvalgutredninger og samfunnsøkonomiske analyser. TØI-rapport 10112009. 136 Statens vegvesen 2014b Konsekvensanalyser. Håndbok v712. 137 Finansdepartementet 2010a Utarbeidelse av KVUKL dokumenter. 94 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport

6.3.1 Hensynet til lokal luftkvalitet i konseptvalgutredning av transportløsninger i byområdene

I konseptvalgutredningene kan hensynet til lokal luftkvalitet ivaretas direkte ved at lokal luftkvalitet blir uttrykkelig nevnt eller direkte omtalt i behov, mål eller krav. Det kan også ivaretas indirekte i form av innføring av personbilrestriksjoner, økt satsing på kollektivtraikk, sykkel og gange, eller ved at generelle miljøhensyn inngår i mål- strukturen og slik sett kan omfatte lokal luftkvalitet. For eksempel oppgir Bergen behov for gode nærmiljø-, bymiljø og naturkvaliteter, et annet eksempel på dette er å håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte Tromsø, Kristiansand, Drammensregionen, Jæren. Antall konseptvalgutredninger som direkte og indirekte deinerer lokal luftkvalitet som behov, mål eller krav, går fram av tabell 9. Tabell 9 Antall konseptvalgutredninger som tar hensyn direkte og indirekte til lokal luftkvalitet N = 9 Direkte hensyn til lokal luftkvalitet Indirekte hensyn til lokal luftkvalitet Lokal luftkvalitet Satsing på kollektiv, sykkel og gange Generelle andre miljø- hensyn Restriksjoner i personbil- traikken Behov 6 9 9 4 Prosjektutløsende behov 7 4 4 Samfunnsmål 1 3 8 2 Effektmål 1 8 3 3 Krav 2 9 9 5 Byområder som peker på behovet for å redusere miljøbelastninger fra biltrafikken, er medregnet under bedre miljø. Dokumentanalysen av konseptvalgutredningene viser at det i situasjonsbeskrivelsene for samtlige byområder vises til nåværende eller tidligere overskridelser av grense- verdier eller nasjonale mål for luftkvaliteten. Det går imidlertid fram av tabell 9 at bare seks utredninger direkte peker på behovet for god luftkvalitet. Trondheims utredning angir for eksempel behov for å skjerme utsatte områder mot traikkstøy og lokal luftforurensning. Behovet for god luftkvalitet er imidlertid ikke prosjekt ut- løsende i noen av utredningene. Tabell 9 viser videre at lokal luftkvalitet i liten grad er formulert som samfunnsmål, efektmål eller krav i byområdenes konseptvalgutredninger. Bare utredningen for Bergen angir samfunnsmål som direkte ivaretar lokal luftkvalitet: Bergen skal ha en bilandel og et reisemønster som sikrer lovpålagt krav for luftkvalitet i sentrale deler. Likedan er utredningen for Oslo den eneste som har et uttalt efektmål som direkte ivaretar lokal luftkvalitet: […] skjerme Oslo indre by, viktige knutepunktertettsteder og boligområder for vekst i biltraikk for blant annet å overholde lovfestede grense- verdier og nå nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy. Det går videre fram av tabell 9 at Oslo og Jæren er de eneste byområdene som stiller krav om god lokal luft- kvalitet, selv om seks byområder identiiserer behov for god lokal luftkvalitet i behovsanalysen. Utredningen for Jæren stiller for eksempel krav om at lokal luft- kvalitet i boligområder ikke skal forverres. Tabell 9 viser også hvor mange utredninger som tar indirekte hensyn til lokal luft- kvalitet, enten ved å satse på kollektivtraikk, sykkel og gange, innføre personbil- restriksjoner eller ved at det tas andre hensyn til miljø.