Måloppnåelse av grenseverdi og nasjonalt mål for døgnkonsentrasjoner av svevestøv
65 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
Samferdselsdepartementet uttaler i intervju at det har tilrettelagt for innføring av piggdekkgebyr, miljøfartsgrenser og rettet vintervedlikeholdet mot støvreduserende
tiltak for å bidra til å redusere svevestøvnivåene. Samferdselsdepartementet viser til at efekten av innføring av piggdekkavgift, miljøfartsgrenser og støvdempende tiltak for
svevestøv er godt dokumentert. Statens vegvesen anbefalte i 2011 lere tiltak
66
for å redusere piggdekkandelen ytterligere. Samferdselsdepartementet sluttet seg i all
hovedsak til Statens vegvesens anbefalinger, med unntak av heving av piggdekk- gebyret og tilleggsgebyret for ikke betalt piggdekkgebyr.
Samferdselsdepartementet klargjorde i 2010 kommunenes handlingsrom for å iverk- sette midlertidige traikkregulerende tiltak med hjemmel i vegtraikkloven på grunn
av høy luftforurensning. Det går fram av Samferdselsdepartementets korrespondanse med Bergen kommune at klargjøringen ble foranlediget av forurensningssituasjonen i
Bergen vinteren 2010 se faktaboks 4.
67
Faktaboks 4 Iverksetting av strakstiltak i Bergen i 2010
Vinteren 2010 var nivået av NO
2
ekstremt høyt både i Oslo og i Bergen. I januar og februar 2010 iverksatte Bergen kommune en rekke tiltak som respons på den akutt høye forurensningen, deriblant
datokjøring par- og oddetallskjøring. Tiltaket ble iverksatt etter vedtak om midlertidig forskrift med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven nå folkehelseloven.
TØI evaluerte tiltaket og konkluderte med at • datokjøring hadde begrenset effekt på traikkmengden fordi traikktellingene på innfartsårene var
påfallende stabile da forurensningsnivået var ekstremt • det var usikkerhet knyttet til om det reduserte forurensningsnivået skyldtes datokjøring eller vær-
forhold, fordi værsituasjonen i Bergen var en annen den dagen tiltaket ble innført Fylkesmannen i Hordaland vurderte datokjøringen som krevende fordi det måtte gis en rekke
dispensasjoner. Bergen kommune uttaler i Riksrevisjonens spørreundersøkelse at kommunen brukte mye ressurser på å iverksette tiltak som ikke hadde reell effekt på forurensningsnivået.
Kilder: Transportøkonomisk institutt 2010; Riksrevisjonens spørreundersøkelse; Fylkesmannen i Hordaland 2010
Kommunene ble orientert om endringene fra Samferdselsdepartementet i november 2010, og Statens vegvesen sendte ut en veiledning om forutsetninger for å gjennomføre
ulike tiltak.
68
Det går fram av brev til kommunene fra Miljødirektoratet høsten 2010 at den ekstreme forurensningssituasjonen synliggjorde mangelen på efektive tiltak mot
nitrogendioksid, og at direktoratet forventer at veieiere i framtida bruker handlings- rommet i vegtraikkloven § 7 til å iverksette tiltak mot lokal luft forurensning.
69
Samferdselsdepartementet viser i intervju til at det i senere år også har blitt mulig å øke bompengetakstene på dager med høy luftforurensning 2012, og til at departe-
mentet hjemlet køprising i 2011. Ifølge departementet er køprising en leksibel ordning som gjør det mulig å diferensiere bompengesatsene etter egenskaper ved kjøretøyene.
Ifølge Samferdselsdepartementet vil køprising gi god efekt på nitrogendioksid,
66 Anbefalte tiltak inkluderte i å gjøre det enklere for kommunene å søke om piggdekkgebyr, ii heving av piggdekkgebyret, tilleggsgebyr for ikke betalt piggdekkgebyr og gebyr for ulovlig bruk av piggdekk utenom piggdekksesongen, iii å avslutte
piggdekksesongen tidligere i Sør-Norge, og iv å frikoble piggdekkgebyrordningen og miljøfartsgrense fra piggdekksesongens avslutning i Sør-Norge.
67 Samferdselsdepartementet 2013b. Lokal luftkvalitet og tiltak i Bergen – oppfølgingsspørsmål. Brev til Bergen kommune – Byrådsavdeling for byutvikling, 28. februar 2013.
68 Samferdselsdepartementet 2010. Informasjon om mulighet for å iverksette tiltak for å redusere lokal luftkvalitet fra veitraikk. Brev til tolv kommuner, Statens vegvesen og Klima- og forurensningsdirektoratet 24. november.
69 Klima- og forurensningsdirektoratet 2010. Bruk av vegtraikkloven for å redusere luftforurensningen i byene. Brev til Oslo, Bergen og Trondheim kommuner og Statens vegvesen region øst, region vest og region midt. Kopi til øvrige kommuner som
overvåker luftkvaliteten. 3. desember.
66 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport
svevestøv og CO
2
fordi tiltaket har en generell traikkreduserende efekt. Tiltaket gir også bedre traikklyt og mindre kø, noe som reduserer nitrogendioksid nivåene fordi
biler i kø slipper ut omtrent dobbelt så mye nitrogendioksid per kilometer som biler som kjører. En forutsetning for innføring av køprising er at kommunene reforhandler
eksisterende bompengeavtaler. Departementet viser for øvrig til en rekke hjemler i vegtraikkloven
70
og til avgiftsendringer som kan bidra til å redusere utslipp av nitro- gendioksid.
71
Statens vegvesen uttaler i intervju at det har utredet og anbefalt hva som bør gjøres for å gjøre det mulig å innføre lavutslippssoner for å redusere nitrogendioksidnivåene,
men at Samferdselsdepartementet ikke har ønsket å gå videre med dette arbeidet, jf. faktaboks 5.
Faktaboks 5 Utredning av lavutslippssone
En lavutslippssone er et forbud mot visse kjøretøy innenfor en avgrenset sone eller deinerte veistrek- ninger eller høy avgift for disse. Ordningen ble utredet av Statens vegvesen i perioden 2006–2008 med
bakgrunn i St.prp. nr. 1 2005–2006 Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen anbefalte i 2008 at det ble etablert hjemmel for innføring av ordningen. Ordningen ble ikke vedtatt.
Statens vegvesen gjennomførte en oppdatert utredning av tiltaket i 2010 og anbefalte å etablere lav- utslippssoner som kunne framskynde innføring av tunge kjøretøy i EURO5-klassen. Statens vegvesen
reverserte senere anbefalingen om lavutslippssone kun basert på EURO-klasser fordi ny kunnskap tilsa at andelen utslipp av NO
2
fra EURO5-kjøretøy var høyere enn tidligere antatt. Vegvesenet foreslo likevel å vurdere å etablere en ordning som ga kommunen myndighet til å innføre ulike tiltak innenfor
geograisk avgrensede soner på grunn av miljøhensyn. Statens vegvesen uttaler i intervju at de i 2012 sendte et forslag til Samferdselsdepartementet om bruk
av bomringer som en mulig løsning, men at dette ble lagt på is.
Kilder: St.prp. nr. 1 2005–2006 Samferdselsdepartementet; Statens vegvesen 2010a–d
Samferdselsdepartementet uttaler i intervju at ordningen med lavutslippssoner tar sikte på å regulere kjøretøyene slik at kjøretøy med høye utslipp enten forbys eller må
betale en høy avgift. Departementet vurderer at en slik ordning kan gi lavere utslipp, men at det medfører store administrative kostnader og en rekke utfordringer knyttet til
praktisk gjennomføring og håndheving. Departementet viser til at vegtraikkloven § 7 første ledd i praksis kan benyttes til å innføre en type lavutslippssone, basert på
forbud. Forbudet kan begrenses til å gjelde på eller utenfor visse veier og innenfor et bestemt tidsrom. Forbudet kan også gjelde bestemte traikantgrupper. Ifølge Samferd-
selsdepartementet kan køprising med miljødiferensierte takster være en annen form for lavutslippssone.