Miljødirektoratets oppfølging av kommunenes arbeid med tiltaksutredninger

84 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport Ifølge Statens vegvesen er det behov for å klargjøre og kommunisere regelverket på området. Samferdselsdepartementet viser til at det per høsten 2014 er satt i gang et arbeid med å samle regelverket for køprising og bompengebetaling i ett felles regel- verk. Departementet opplyser i brev at de 13. august 2015 sendte et brev til kom- muner med overskridelser for å avklare hvilke muligheter dagens regelverk gir for innføring av bl.a. lavutslippssoner. Klima- og miljødepartementet opplyser i intervju at departementet er positiv til at det er satt i gang et arbeid om å utrede et felles traikantbetalingssystem som kan gi miljødiferensiering av kjøretøy innenfor bompengeringene, det vil si at man kan taksere kjøretøy etter utslipp. Samferdselsdepartementet uttaler at å etablere en slik løsning krever nærmere utredning og avklaring av kostnader. Samferdsels- departementet uttaler at det per 2014 ikke arbeides konkret med å innføre miljø- diferensiering av bompengetakster for personbiler. Statens vegvesen viser for øvrig til at staten legger til rette med positive insitamenter for å gi overgang til mer miljøvennlig transport i byene og bidra til å nå nasjonale mål for lokal luftkvalitet, blant annet gjennom belønningsordningen og de nye bymiljø- avtalene. Begge ordningene gir muligheter for å inansiere tiltak i transportsystemet som gir mer miljøvennlig transport. For at bruken av privatbil i persontransporten ikke skal vokse i byene, forutsettes det at bedre tilbud for kollektivtransport, sykkel og gange kombineres med restriktive tiltak mot personbiltraikken. 85 Dokument 3:3 2015–2016 Rapport 6 I hvilken grad bidrar andre statlige virkemidler til å nå målene for lokal luftkvalitet?

6.1 Areal- og transportutviklingen i norske byområder

Lokal luftforurensning er en utfordring i de ni største byområdene i Norge. Disse for- venter en befolkningsvekst på 20 prosent fram mot 2030, og nær 40 prosent fram mot 2050. Transportveksten forventes å øke i takt med befolkningsveksten. 108 Ved behandlingen av St.meld. nr. 23 2001–2002 Bedre miljø i byer og tettsteder, jf. Innst. S. nr. 246 2001–2002, mente lertallet i energi- og miljøkomiteen 109 at det må satses på fortetting innenfor eksisterende by- og tettstedsgrenser. Komiteen under- streket betydningen av at boliger, arbeidsplasser og tjenestefunksjoner ikke spres, fordi spredning gir økte avstander og økt transportbehov. Fortetting av byområdene skal dermed bidra til å redusere transportbehovet ved at avstandene blir kortere og lere reiser kan skje på miljøvennlig vis. Det vurderes videre som avgjørende for framtidig lokal luftkvalitet at det økte transportbehovet tas med kollektivtraikk, sykkel og gange.

6.1.1 Arealutvikling i de største byområdene

Utvikling i tettstedsareal per innbygger indikerer hvor konsentrert eller tett en by er. Utvikling i fortetting innenfor en tettstedsgrense viser hvor mye av utbyggingen som skjer innenfor og utenfor tettstedsgrensen, og indikerer hvorvidt utbyggingsmønsteret vil generere mer eller mindre transport. 110 Figur 6 viser areal per innbygger i de største bykommunene for utvalgte år. Figur 6 Tettstedsareal i kvadratmeter per innbygger innenfor tettsteder – kommuner, 2000 og 2011 100 200 300 400 500 600 700 800 Rana Porsgrunn Lillehammer Sarpsborg Fredrikstad Skien Ålesund Kristiansand Moss Bærum Sandnes Drammen Bergen Tromsø Trondheim Stavanger Oslo 2000 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå, arealstatistikk 108 Kystverket ml. 2015 Utfordringer for framtidens transportsystem. Hovedrapport fra analyse- og strategifasen. 109 Alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet. 110 SSB 2012 Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens byer. Rapport 272012.